Etikk er mer enn regler og rutiner

Knut Jørgen Vie er stipendiat ved AFI, OsloMet.

SYNSPUNKT. Organisasjoner og deres ansatte blir av og til tatt for forskjellige typer uetisk adferd, som for eksempel korrupsjon, miljøkriminalitet og diskriminering.

Min forskning har dreid seg om uredelighet i forskningsorganisasjoner, og jeg vil derfor trekke frem eksempler fra den sektoren, men lærdommene er overførbare til andre typer organisasjoner og virksomheter

Å innføre regler og rutiner for etikk er et tveegget sverd. På den ene siden kan det heve den etiske bevisstheten i en organisasjon. Når folk blir mer oppmerksomme rundt etikk unngår de å trå feil på grunn av at de ikke vet bedre. Tiltakene kan også sikre at folk følger gode rutiner, noe som kan utradere slurv og andre ting som kan føre til at ansatte gjør noe de ikke bør.

Risikoen er at de mekanismene som allerede er med på å sikre god adferd i organisasjonen, blir fortrengt.

Nye regler og rutiner har en tendens til å erstatte gode praksiser som allerede eksisterer, og slik kan den etiske bevisstheten svekkes.

Der man før hadde frihet og dermed måtte tenke kritisk om sin egen adferd, vil man etterpå kunne gå i den fellen at man slavisk følger retningslinjene.

Det finnes eksempler på at oppstramming av det forskningsetiske systemet har ført til at forskere blir mer opptatt av å få prosjektet godkjent enn å faktisk gjøre etisk forskning. Og når godkjennelsene er på plass tenker de at etikken i prosjektet er ferdig, noe som kan gjøre de blind for problemer i gjennomføringen.

Å gjøre det riktige i en vanskelig situasjon handler om mye mer enn bare å være kjent med reglene og å forsøke å etterleve disse. Har man ikke erfaring med slike situasjoner er det lett å bli vippet av pinnen.

Å gjøre det riktige i en vanskelig situasjon handler om mye mer enn bare å være kjent med reglene og å forsøke å etterleve disse

Er man for eksempel forsker og skal levere et resultat til en oppdragsgiver kan manglende erfaring føre til at man ikke merker at man blir utsatt for utilbørlig press som kan påvirke resultatene.

Og selv om man skulle merke presset kan manglende erfaring føre til at man ikke lykkes hvis man forsøker å stå imot. At man merker at man utsettes for hersketeknikker er ikke alltid nok til at man klarer å ordne opp i situasjonen. Når man innfører tiltak for å fremme etikk er det viktig at disse ikke kommer på bekostning av eksisterende praksiser og erfaringer som allerede gjør samme nytten.

Hva betyr det så å ta erfaring på alvor når man skal fremme etikk i en organisasjon?

Erfaring er ikke noe som ledere bare kan bestemme at skal innføres i en organisasjon.

Man kan heller ikke kaste uerfarne ansatte ut i etisk krevende situasjoner, og håpe på at de lærer hvordan de skal håndtere disse situasjonene på en god måte.

Likevel er det flere ting man kan gjøre for å utnytte erfaring i etikkarbeidet. Det første jeg vil nevne er kvalitetssikring. Et system for kvalitetssikring er sjelden bedre enn de personene som inngår i det.

Ved å sette ansatte som har erfaring med vanskelige etiske situasjoner til å kvalitetssikre prosjektplaner, kan man sikre at disse erfaringene blir brukt til å gjøre andre ansatte oppmerksomme på etiske fallgruver.

Ansattes erfaring bør også brukes i opplæringen av nye ansatte i virksomheten. Når du blir ansatt et sted setter du deg ikke ned og leser retningslinjene for å finne ut hva du burde gjøre. I stedet ser du deg rundt og imiterer andre i organisasjonen.

Hvis vi går tilbake til eksemplet over der forskere har oppdragsgivere, så finnes det forskningsorganisasjoner som aktivt setter unge forskere inn i prosjekt med mer erfarne forskere slik at de kan bli med på møter og på denne måten lære seg hvordan man håndterer krevende oppdragsgivere og andre risikomomenter.

Denne lærdommen er relevant for andre virksomheter der man kan havne i vanskelige situasjoner. Ved å sette nyansatte i team sammen med gode forbilder kan de lære seg alt fra å motstå press til å gi bestikkelser på oppdrag i utlandet, til å behandle pasienter på en god måte i helsevesenet.

Etikk blir stadig viktigere i organisasjoner. I tillegg til å måtte gjøre opp for skaden man har voldt risikerer man at omdømmet til organisasjonen ryker hvis man trår feil.

Det kan være fristende å møte etisk risiko med strenge system og rutiner, men slike system vil bare fungere etter intensjonene hvis man klarer å gjøre nytte av de ansattes erfaringer og evne til å tenke kritisk.