Stian Lysberg Solum / NTB
Et utstillingsvindu for lederskap
KOMMENTAR | Siden 2002 har vi vurdert 68 toppsjefer i næringsliv, politikk og i offentlig sektor. Vi har snakket med 11 personer som har gitt sin vurdering av lederen for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, ut fra 10 kriterier for godt lederskap. Hun får 78,5 av 100 mulige poeng.
Noen toppsjefer i næringslivet har kommet bedre ut, men ingen ledere i offentlig sektor har oppnådd like høy score som Stoltenberg. Sigrun Vågeng fikk 72,5 poeng som direktør i Nav og Anita Krohn Traaseth 75 poeng som direktør i innovasjon Norge.
Vanligvis gjennomfører vi ikke en toppsjefvurdering av en leder som står midt i en krise eller baler med spesielle utfordringer. Vi har gjort et unntak for Camilla Stoltenberg. Det kan ha slått både positivt og negativt ut. For henne er koronakrisen blitt et pluss. Hun har virkelig fått vist hva hun duger til i krisens stund.
Hun scorer 9 på å bidra til å gi bedriften/organisasjonen et positivt omdømme i offentligheten. Det er kun Jonas Gahr Støre som har scoret like høyt. Vi vurderte ham i 2007 da han var utenriksminister I Jens Stoltenbergs regjering.
Det spesielle med Camilla Stoltenberg er at hun ligger over gjennomsnittet på alle kriteriene for godt lederskap. Hun framstår praktisk talt uten svake sider.
Internt synes en del at hun er for distansert, for bestemt, at hun ikke lytter nok og at hun ikke takler konflikter godt nok. Det er ganske vanlig at toppsjefer blir møtt med en slik kritikk. Stoltenberg gjør det imidlertid bedre enn de fleste også på dette området.
Stoltenberg har driv, stor arbeidskapasitet og et våkent øye for det som skjer utenfor instituttet hun har ansvaret for. En leder med høyt tempo og stort eksternt fokus, kan nok komme til å ta for lett på utfordringer internt og ikke se alle som higer etter å bli sett.
De har vært igjennom store endringer i Folkehelseinstituttet. Da er det ikke uvanlig at ledelsen får kritikk for ikke å ha lyttet nok. I endringsprosesser er det gjerne en del som kjenner på misnøye og mister entusiasmen.
Stoltenberg ligger så vidt det er over snittet for toppsjefer når det gjelder å motivere, involvere, ha sosial teft og kommer godt ut av det med folk.
Til en leder i offentlig sektor å være, scorer hun spesielt høyt på evne til omstilling, innovasjon og å levere resultater.. Flere ledere i offentlig sektor scorer lavere på dette området. Det har sammenheng med at de ikke alltid har den autoritet og de fullmakter de trenger for å få gjennomført endringer i en noe stivnet sektor.
Det er ikke alle ledere i det offentlige som orker ta fatt i problemene, rydde hindringer av veien selv om det blir bråk og herje på for å få det som de vil. Anita Krohn Traaseth tok den kampen hun mente var nødvendig. Det ble i overkant med bråk, men hun fikk det til.
Camilla Stoltenberg gyver ikke løs på probelene på samme måte. Hun er balansert og løsningsorientert. Hun har nok lært av sin far og sin bror at det må snekres kompromisser nå og da for å komme videre.
Jens Stoltenberg fikk 73 poeng da vi vurderte ham i 2005.Han scorer lavere enn sin søster på resultater og omstilling. Han ligger også lavere når det gjelder å løse konflikter og å bruke makt, skjære igjennom og fatte beslutninger når det trengs.
Camilla Stoltenberg vet å bruke seg selv, utnytte sine personlige egenskaper i lederrollen. Hun har også fordel av å ha over 20 års erfaring fra Folkehelseinstituttet. Hun er eksemplet på at det som er blitt mer vanlig i store bedrifter. De foretrekker å hente sjefer fra egne rekker. Man vet hva man har, men ikke hva en får.
Folkehelseinstituttet er en utrednings-forskningsinstitusjon, men som en del av forvaltningen må de også forholde seg til politiske rammebetingelser. Camilla Stoltenberg forstår seg på politikk. Det er avgjørende for å lykkes i den krisen hun vi ble kastet inn i for et år siden.
Stoltenberg makter å bygge bro mellom fag og politikk uten å gå på akkord med de faglige krav instituttet må basere seg på. Hun oppnår troverdighet ved å være åpen om usikkerhet knyttet til de råd og vurderinger de gir. Hun har også tatt inn over seg kritikk for hva som kunne vært gjort annerledes.
Hun er modig nok til å kritisere regjeringen for å ha kuttet i bevilgningene til Folkehelseinstituttet. Men hun velger form og ord som gjør at hun og Bent Høie kan leve med ulike vurderinger.
