Et ganske enkelt ordfører-utspill

Aslak Bonde analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE | Ordfører Torgeir Dahl i Molde har all grunn til å bli svimmel av alt det han har stelt til.

Da han snakket med en journalist fra VG på lørdag, hadde han ikke noe annet formål enn å kritisere det Ap-ledete byrådet i Oslo for det han mener har vært en for lite resolutt håndtering av smittevernet.

Høyre-ordføreren hadde selvfølgelig et ønske om å få inn et stikk mot Raymond Johansen som har irritert Høyre-folk landet rundt. Han ønsket også å være i forkant av diskusjonen om fordelingen av vaksiner, men det var vel omtrent det.

Storm og vannglass

Dahl hadde sagt deler av det han sa til VG til NRK noen uker i forveien, men da ble det ingen reaksjoner. Denne gangen ble det storm. Det skal vi tilbake til, men først til spørsmålet om stormen kom i et vannglass – i denne saken mer direkte sagt innenfor en ganske klart avgrenset politikerboble med basis i Oslo.

Nordlys-redaktør Skjalg Fjellheim er blant dem som mener det. Med sitt ståsted i Tromsø mener han å se en meningselite i hovedstaden som gjør Molde-ordførerens utspill mye større enn det egentlig var. Fjellheim følges opp av mange av de Høyre-folkene som misliker Aps Raymond Johansen og som mener at den venstreorienterte pressen forstørrer denne saken fordi den er egnet til å skade Høyre.

På denne plass skal det hevdes at mye av det som hendte som en følge av Molde-ordførerens utspill ikke bare var politisk viktig, men at det også var viktig for landet. Som statsminister Erna Solberg selv sa da hun hurtiginnkalte til pressekonferanse tirsdag kveld: «Denne saken kan ha svekket tilliten til regjeringens smittevernsarbeid og den kan ha bidratt til å nøre oppunder konflikten mellom by og land».

Egseth ønsket å forsterke en konfliktlinje, som Bent Høie og Erna Solberg jobbet intenst med å nøytralisere

Det var derfor hun gjorde noe så oppsiktsvekkende som å gi en kraftig offentlig refs til sin egen statssekretær. Peder W. Egseth hadde, som de fleste nå vet, formidlet kontakt mellom VG og Molde-ordføreren. Han var også flere ganger i kontakt med Torgeir Dahl etter at intervjuet ble publisert.

Årsaken til at diskusjonen om sakens dimensjoner nevnes her, er fordi den er illustrerende for dagens debattklima. Én ting er at veldig mange spørsmål nå tolkes i en ramme der eliten i Oslo står mot folk flest i resten av landet.

Enda mer interessant er den partipolitiske dimensjonen. Det er nemlig ikke bare oppkjøringen til valgkampen som gjør at det er så mange på høyresiden som er irritert på Raymond Johansen. Det har antageligvis betydning at han er nesten den eneste som har vært i en posisjon der han har kunnet kritisere regjeringens koronahåndtering uten å bryte med det som i det siste året har vært en underforstått enighet i norsk politikk. Den dreier seg om at man i nasjonale kriser stort sett slutter opp om regjeringen, og at det bare i sterkt avgrensede saker og perioder er mulig for opposisjonen å komme med kritikk.

Raymond Johansen har selv nytt godt av den samme mekanismen i Oslo. Han har vært en sjef som i liten grad har blitt utfordret av opposisjonen i hovedstaden. Også der har det vært viktig å slutte opp om kriseledelsen.

Kollektivt sinne

Den lange perioden med så lite åpen debatt har antagelig gjort at det blir ekstra heftig de gangene det er grunnlag for å kritisere, men det kan også ha ført til at meningsuniversene er blitt mer lukkede enn vanlig. I større grad enn ellers slutter man automatisk opp om dem man vil støtte. Færre vurderer om kritikerne faktisk kan ha et poeng.

Det hadde kritikerne av Høyre og Torgeir Dahl åpenbart denne gangen. Det kan ikke være noen som mener det var riktig å gi Oslos befolkning skyld for at det er høyt smittepress i byen. Dahl var rask med å korrigere akkurat den uttalelsen, men han rakk likevel å mobilisere et kollektivt sinne i hovedstaden – noe som ytterst sjelden har vært sett tidligere.

Det kan heller ikke være mange som mener at det var riktig av en av statsministerens nærmeste rådgivere å be lokale Høyre-folk om å gå ut med kritikk i mediene av Raymond Johansen og de Ap-politikerne som ønsket å gi litt flere vaksiner til Oslo. Peder Egseth jobbet nemlig ikke bare med Torgeir Dahl. Han hjalp også førstekandidaten i Nordland Ap med et utspill i NRK, og han ba Frosta-ordføreren om å ringe til journalistene.

Denne aktiviteten bidro ifølge Egseths sjef til at han kunne forsterke konflikten mellom by og land, men det er enda mer underlig at det ble regissert på et tidspunkt der regjeringen jobbet intenst for å endre vaksinestrategien. Et av regjeringens store problemer da den bestemte seg for å gi litt ekstra vaksiner til Oslo og to andre byer med vedvarende høyt smittepress, var at den visste det ville komme kritikk fra de kommunene som måtte gi fra seg vaksiner. Egseth ønsket å forsterke en konfliktlinje, som Bent Høie og Erna Solberg jobbet intenst med å nøytralisere.

Akkurat denne delen av saken om Molde-utspillet er ikke over. Une Bastholm fra MdG og Oslo har sendt et skriftlig spørsmål til Erna Solberg om hennes befatning med saken, og dermed kan det bli et etterspill i Stortinget. Da vil vi kanskje få vite litt mer om hva Solberg visste på ulike tidspunkter og om statssekretær Egseths rolle.

Kan endre inntrykket av statsministeren

Det er nemlig én av to mulige konsekvenser av denne saken. Inntrykket av Erna Solberg som leder og av Høyre som valgkamporganisasjon kan bli endret. Høyres påstand om at de stort sett konsentrerer seg om egen politikk og ikke driver negativ valgkamp står dårligere nå enn før forrige helg.

Erna Solberg vil måtte leve med påstander om at hun skyver skylden for feil over på andre. På pressekonferansen tirsdag var hun krystallklar på at det var Peder Egseth som hadde gjort alt feil. Ikke hun. Det ble ubesvart hvordan det da kan ha seg at Egseth og Dahl fortsatte kjøret mot Oslo-byrådet mandag morgen, selv om Solberg søndag fikk vite om sin egen medarbeiders rolle. Hun kan ikke ha gjort noe særlig for å stanse det.

Den andre varige konsekvensen kan bli for forholdet mellom by og land. Men på det området kan effekten bli motsatt av det de fleste av oss trodde i starten av uken. Reaksjonene på at Oslo-folk ble beskyldt for å drive slapt smittevern ble nemlig så sterke at det kan hende at det gikk opp for litt flere utenfor hovedstaden at det faktisk bæres ganske store byrder i byen som har levd mer eller mindre nedstengt siden november.

Kanskje det rett og slett oppsto litt større forståelse mellom land og by.