Er IT-satsingen reell når ministeren mangler?

Hans-Henrik Merckoll er administrerende direktør i IBM Norge

SYNSPUNKT: Støre-regjeringen skal ha honnør for å være tydelig på sine ambisjoner om et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor.

Det er mange gode grunner til at dette er en fornuftig prioritering, både knyttet til kvalitet og økonomi. For det er ingen tvil om at digitalisering gjør at vi kan løse oppgaver raskere og med større presisjon enn tidligere. Også oppgaver som tidligere ikke har latt seg løse. Omfanget av menneskelige feil kan reduseres, og ansatte i offentlig sektor kan frigjøre tid til å håndtere andre oppgaver.

Forbedrede tjenester

Økt grad av digitalisering vil være nødvendig for å forenkle innbyggerdialog og innhentning eller bekreftelse av opplysninger, enten de er knyttet til skatteinnbetaling, ytelser fra NAV eller løsninger på medisinske utfordringer. En rekke løsninger for persontilpasset medisin betinger digitale løsninger utover hva som i dag er standard i helsetjenesten.

Økonomi er også et viktig element. Med økende kostnader knyttet til helse og velferdsytelser til en aldrende befolkning, kostnader for omstilling til et mer klimavennlig samfunn, i kombinasjon med reduserte inntekter fra olje og gass, gjelder det for norske bedrifter og forvaltningsorganer å bli mer produktive.

Tynnere lommebok

Norske myndigheter har i lang tid vært opptatt av å øke produktiviteten både i næringslivet og i offentlig sektor. Det alvorlige budskapet knyttet til finansieringen av velferdsstaten fremover, lå til grunn for en lang rekke innstramminger regjeringens siste budsjettforslag.  For at regnestykket skal gå opp når de langsiktige velferdsbehovene øker og store inntekter fra petroleumssektoren avtar, trengs ny produktivitet.

Den tidligere Solberg-regjeringen hadde også digitalisering høyt oppe på sin agenda. For å få fart i arbeidet hadde regjeringen de siste årene en egen digitaliseringsminister med ansvar for å legge til rette for økt digitalisering i næringslivet, og sette fart i – og koordinere – digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor.

Delegert digitaliseringsansvar

Støre-regjeringen har valgt å ikke videreføre digitaliseringsminister-rollen. Digitaliseringsansvaret er en del av kommunal- og moderniseringsministerens ansvar, og eller ellers delegert til alle fagstatsrådene.

Det er den enkelte fagstatsråd som er best posisjonert til å sette fart i digitalisering av sin sektor. Ansvaret for dette må være helt tydelig. Samtidig er det nødvendig med kompetanse og kapital for å digitalisere. Avkastningspotensialet er enormt, men investeringene må komme først. Lite eller ingenting i regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022 ble satt av til formålet. Det betyr at sektorenes investeringer i digitalisering må konkurrere med de andre oppgavene sektoren har.

Når regjeringen samtidig har ambisjoner om å kutte kraftig i bruken av IKT-rådgivere er det grunn til å spørre seg om det er realistisk å oppnå et økt tempo i digitalisering av offentlig sektor.

Neppe ny takt i 2022

Taktskiftet ser altså ikke ut til å komme i 2022. Dersom regjeringen på samme tid gjør alvor av å stille krav til at offentlig sektor må kvitte seg med rådgiverne som har bidratt til digitaliseringsløsningene som faktisk er innført, for så å skulle bygge egne kompetansemiljøer kommer vi heller ikke til å se noe taktskifte i 2023. Det tar tid å forsterke eller bygge opp egne kompetansemiljøer. Det har også en stor kostnadsside, og offentlig sektor vil vokse ytterligere.

Regjeringen har med andre ord dårlig tid. Norge bør ikke ta seg råd til å utsette kvalitets- og produktivitetsfremmende digitalisering.

Krever gjennomføringsevne

Digitale løsninger utvikles i et rasende tempo. Gevinstmulighetene ved å bruke dem er enorme. Uansett starter det med å sikre en digital grunnmur. Det er hybride skyløsninger som gjelder for å sikre fleksibiliteten og sikkerheten fremtidens digitale løsninger betinger. Vi er opptatt av at regjeringen skal lykkes i ambisjonen om en høyere grad av digitalisering i offentlig sektor, men den kommer ikke av seg selv.

Spørsmålet er om vi kan stole på at statsrådene, byråkratene og forvaltningsorganene får prioritert digitalisering når vi vet at det vil betinge store investeringer?