En realistisk vei ut

Olaf Thommessen er avtroppende administrerende direktør i SMB Norge

I samtaler med politikere møtes vi til stadighet av argumenter om at det er skadelig å opprettholde krisetiltakene for næringslivet for lenge.

De mener det vil hindre nødvendig omstilling og nyskapning. «Vi må unngå å sy puter under armene deres», har jeg blitt fortalt en rekke ganger.

Jeg er ikke så glad for denne type resonnement, og synes den illustrerer en manglende forståelse for mentaliteten blant landets småbedriftseiere. 

Som representant for mange tusen av disse bedriftene er i hvert fall mitt inntrykk helt annerledes. Jeg har ennå til gode å møte en småbedriftseier som søker økonomisk støtte fra myndighetene for så å lene seg tilbake og slappe av til pandemien er over.

Tvert imot! Småbedriftseiere ser ikke på seg selv som ofre, de er problemløsere. Da pandemien traff oss alle i mars begynte smarte småbedriftshoder over hele landet å vri og vende på denne nærmest utenkelige utfordringen for å finne nye løsninger. Hvordan kan jeg omstille meg og sørge for at effekten av denne nedstengningen blir så liten som mulig for bedriften min? 

Stasjonen Hotell og Cafe på Lillehammer er et godt eksempel. Daglig leder Geir Evensen ga til E24 uttrykk for at det økonomisk sett ville lønnet seg å stenge ned aktiviteten. Da hadde omsetningsfallet blitt større, noe som hadde gitt rett til mer penger i støtte fra kompensasjonsordningen.  

I møte med en så vanskelig utfordring vil all omstillingsvilje i verden måtte gi tapt for omstendig­hetene

Men sånn er ikke en småbedriftseier skrudd sammen. Istedenfor å permittere sine kjøkkenansatte startet han cateringaktivitet hvor han leverer mat til folk som sitter i karantene, enten det er på hoteller eller i hjemmene sine.

Evensen og Stasjonen Hotell er bare ett av mange tusen eksempler på hvordan bedriftseiere som har hatt mulighet til det, har klart å snu seg om raskt for å tilpasse seg situasjonen.

Og selv om pandemien har vært en unik utfordring for mange, så har ikke behovet for å snu seg raskt om vært et ukjent fenomen.

Småbedriftseierne har gjort dette hver eneste dag siden de registrerte seg i Brønnøysundregistret, og lenge før pandemien var et faktum. De har gjort det fordi det hører med til det å drive en liten bedrift. Det er ikke uten grunn at 2 av 3 nye jobber skapes i den innovative SMB-sektoren.  

Det er bred enighet om at utgangspunktet for alle krisepakkene har vært å hindre at vanlige, og normalt levedyktige bedrifter skal gå konkurs.

Nå begynner det å bli en stund siden 12. mars 2020, og uansett hvor fornuftig man drev virksomheten før det, eller hvor godt forberedt man var på motgang, så finnes det ikke en bedrift i kongeriket som hadde rigget seg for å stå imot en stor og uforutsett hendelse som varer i over ett år.

Status for småbedriftene i januar 2021 er at egenkapitalen er brukt opp, krisebufferen har forsvunnet, og nok en gang befinner man seg i en situasjon hvor smitteverntiltak gjør det nærmest umulig for mange å tjene penger.

I møte med en så vanskelig utfordring vil all omstillingsvilje i verden måtte gi tapt for omstendighetene. 

Bedrifter over hele landet og i alle bransjer må nå på nytt benytte seg av muligheten til å få støtte gjennom de ulike ordningene.

8000 virksomheter drar dessuten med seg effekten av vårens nedstengninger i form av utsatte skatter og avgifter til myndighetene. Penger som myndighetene på ett eller annet tidspunkt forventer å få tilbake. Jeg opplever at vi nå står foran et viktig veiskille. Skal vi lytte til argumenter fra de som vil at det snart må bli slutt på å sy puter under armene til småbedriftene? Må vi godta at de som på et tenkt tidspunkt ikke har klart å tilpasse seg situasjonen må akseptere at virksomheten ikke lenger har livets rett? Bedriften var rett og slett ikke godt nok rigget til å håndtere vanskelige tider.  

Eller skal vi heller være enige i at norsk økonomi er best tjent med at så mange småbedrifter som mulig overlever denne krisen?

Jeg håper vi kan bli enige om det siste alternativet. Men da må vi være forberedt på å opprettholde de økonomiske støtteordningene så lenge effekten av pandemien er til stede, og vi må være innstilt på at det vil ta tid før bedriftene er i stand til å tilbakebetale utsatte skatter og avgifter.

Vi må bli enige om en realistisk vei ut av krisen for landets småbedrifter.