En økonomisk ukultur på Stortinget

Tor Wallin Andreassn er professor og leder av DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT. Demokratiet er basert på representasjonsprinsippet. Det vil si at vi velger mennesker som skal ivareta våre interesser som om vi gjorde det selv i politiske diskusjoner og beslutninger i politiske fora på kommunalt, fylkeskommunalt eller nasjonalt plan.

Nå er det økonomiske høststormer rundt våre representanter på Stortinget. Det triste er at det skjer til tross for at alt er lagt til rette for at de skal kunne gjøre en så god jobb som mulig. De reiser foran i kabinen på alle flyturer. De har gratis jobbtelefon. På reiser bor på dyre hoteller. Gratis bolig får de dersom de har behov for det. En gullbelagt pensjon får de etter tre perioder på Stortinget. Ved retur til det sivile samfunnet får de ventelønn dersom de ikke får jobb med en gang. På toppen av det hele får de en anstendig lønn for sine lange arbeidsdager.

Likevel er de økonomiske godene ikke tilstrekkelig for mange. For mange begynner å tuske og fjuske med reiseregninger, kombinere private arrangementer med jobb, tilpasse bostedsadresse for å få støtte eller bo gratis, eller unnlate å fortelle at de har fått ny jobb.

Omfanget vitner om en ukultur som har utviklet seg fordi Stortingsadministrasjonen har basert sin kontroll på tillit til våre representanter. Det er nobelt like mye som naivt.

Det er trist at mange av våre representanter benytter sin rolle til personlig gevinst. De gjør det dels fordi det er fristende når kontrollen er så dårlig og dels av uvitenhet.

Økokrim og Skatteetaten bør gå de angjeldende folkevalgte nærmere i sømmene

Slik sett mener jeg at Stortingets administrasjon har gjort en slett jobb i å informere nye delegater og friske opp for gamle delegater hva som gjelder. I tillegg har de vært uaktsomme i sine kontrollfunksjoner - noe som har gitt grobunn for en opportunistiske atferd blant mange delegater.

Når nesten 20 representanter har unnlatt å informere administrasjonen om ny jobb etter at Stortingsperiode er over. Når 10 til 15 representanter har utnyttet systemet om gratis bolig. Når en håndfull har jukset grovt med reiseregningene – ja, da snakker vi ikke om engangstilfeller lengre. Da snakker vi om en ukultur på Stortinget.

Lørdag 18. september tok Krf-leder Robstad konsekvensen av sin skatteplanlegging og privatøkonomiske maksimering og gikk av som leder og statsråd. Men det må ikke stoppe med dette. Hva skjer med alle de andre som har gjort privatøkonomiske tilpasninger på fellesskapets bekostning? Hva skjer med Stortingsdirektør Andreassen som er ansvarlig for de dårlige kontrollfunksjonene og de dårlige opplæringene av representantene. Når kan vi forvente at hun trekker samme konklusjon som Robstad?

Økokrim og Skatteetaten bør gå de angjeldende folkevalgte nærmere i sømmene. De som har stemt på dem for å bli representert av dem forventer mer av dem. Vår tillit til dem og deres system er svekket. Nå er ikke «politiker» er honørord - det knyttes mer til forakt.