En klimaavtale uten sanksjonsmuligheter er lite verdt

– Å ha sanksjonsmuligheter burde selvfølgelig vært det sentrale temaet. Men det er det ikke fordi det politisk sett er helt urealistisk, sier BI-professor i klimastrategi Jørgen Randers til NTB.

På klimatoppmøtet COP26 i Glasgow ligger Parisavtalen fra 2015 på bordet. I forkant av toppmøtet har et stort antall land oppdatert og innskjerpet sine klimamål i tråd med Parisavtalen.

Men ettersom klimamålene er frivillige, har det få, om noen, konsekvenser ikke å leve opp til løftene.

Ingen straff

Man er fortsatt ikke der at land kan straffes for ikke å nå målene, bekrefter statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Hvordan kan man da være trygg på at land følger opp?

– I internasjonalt samarbeid er det en litt sånn negativ lov, som sier at den som vil minst, bestemmer mest. På klimaområdet forsøker man å komme seg videre bort fra den loven ved at man legger til rette for at land kan gjøre mer, sier Støre til NTB på telefon fra Glasgow.

– Man er ikke der ennå at man kan ha straff. Men hvis du går til det mest avanserte samarbeidet i verden, nemlig EU, så ligger det jo der inne klare forpliktelser om å nå mål, hvor det har konsekvenser om du ikke når dem, påpeker han.

EU-avtale og brudd

Norge har inngått avtale med EU om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030. Eftas overvåkingsorgan Esa sjekker om Norge følger forpliktelsene gjennom blant annet revisjon av utslippsregnskapet og andre rapporter. Hvis Esa finner at Norge ikke oppfyller avtalen, kan Efta-domstolen bli koblet inn og dømme Norge for brudd på EØS-avtalen.

Det kan innebære at Norge må ta igjen den manglende innsatsen senere, med et påslag på 8 prosent.

– Det er jo ikke i kategorien straff, men det er i kategorien at det blir tydelig at det koster mer å vente lenger. Vi må jo håpe at vi kan utvikle noen av de mekanismene videre, sier Støre.

– Spill for galleriet

Randers mener på sin side at slike sanksjoner har liten effekt.

– Det er et spill for galleriet. Når man ikke greier å innfri, må man kjøpe klimakvoter. For et rikt land som Norge spiller det jo ingen rolle, sier han.

Når det gjelder Parisavtalen, er situasjonen enda mer mistrøstig, mener han.

– Det finnes jo ingen straffemekanisme inn i de forpliktelsene land gir på et sånt møte. Det er ingen sanksjoner. Og det leder jo selvfølgelig til at man ikke leverer på de tingene man har meldt inn til FN, sier Randers.

– Men som klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier: Avtalen er på ingen måte perfekt, men det beste man greier å få til.

Litt sterkere og høyere

Det er 50 år siden Randers begynt å jobbe med klimaspørsmål. I 2005 ble han leder av Lavutslippsutvalget, som året etter leverte innspill til hvordan Norge kunne redusere klimagassutslippene med to tredeler innen år 2050.

– Hva tror du utfallet blir av Glasgow-møtet?

– Ingenting. Politikerne kommer til å si det samme som i 2015, bare lite grann sterkere og høyere, sier BI-professoren, som heller ikke har noen tro på at Norge kommer til å nå målet om 55 prosent utslippskutt i 2030.

– Realismen er uhyre lav. De prosjektene som må skje, er så store og omfattende – og alle må skje innen 2030, påpeker han.

Han spår også at en CO2-avgift på 2.000 kroner aldri vil bli vedtatt.

– Når folk ser hvor mye dyrere bensinen blir, så vil de ikke. Det er det som egentlig er problemet.