Den nye regjeringen kan ikke svikte studentene

Kari Sollien er leder i Akademikerne.

SYNSPUNKT. Studentene har fått stadig svakere kjøpekraft de siste årene. Flertallet av dem er helt avhengig av å jobbe ved siden av studiene eller å få støtte hjemmefra.

Dette vil i årene fremover få store konsekvenser for hvem som faktisk har mulighet til å ta og fullføre en utdannelse.

Ulikhet

Kamp mot ulikhet bidro til valgseier for den nye regjeringen. Men fokuset lå i liten grad på utdanning – det aller viktigste for å motvirke forskjeller. Hvis Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener alvor med å få ned forskjellene i samfunnet, må de bedre studentøkonomien.

Dagens studiestøtte er på rundt 126.000 kroner i året, tilsvarende rundt 10.000 kroner i måneden. Akademikerne har over lang tid, i likhet med blant annet Norsk Studentorganisasjon (NSO), krevd at studiestøtten heves til 1,5 G. Dette tilsvarer rundt 160.000 kroner, som er en økning på rundt 33.000 kroner årlig. Dette er viktig både for de som velger universitet, høyskole eller fagskole.

Vagt fra Hurdal

Akademikerne ventet på forpliktende løfter om studiestøtte i regjeringsplattformen. Men formuleringene fra Hurdal viste seg å være vage. Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil «Gjennomgå studiefinansieringa med mål om å leggje betre til rette for både heiltids- og deltidsstudentar, og sikre at reisestipendet varetar lik rett til utdanning over heile landet».

Her mener jeg regjeringen har altfor lave ambisjoner på studentenes vegne. Det burde ligget både en eksplisitt lovnad om å øke støtten, og en tallfesting av økningen.

Dette handler også om noe større enn den enkelte: Norge vil trenge stadig flere med høyere utdannelse. Behovet for akademisk kompetanse kommer til å stige kraftig i årene som kommer, konkluderte Samfunnsøkonomisk Analyse i en rapport fra 2017.

Ola Borten Moe har en stor og viktig oppgave i å jobbe for studentene i dragkampen mellom mange gode formål i tiden fremover

Rapporten, som er laget på oppdrag fra Akademikerne, viser at det blir behov for en større andel akademikere i alle næringer, og det blir høyere kompetansekrav i alle yrker. Det økte behovet er drevet både av den raske teknologiske utviklingen, og av klimaendringene.

Skal vi lykkes med disse oppgavene, må vi ha høy og riktig kompetanse. Da må samfunnet legge til rette for at unge velger å studere, at de lykkes med å fullføre – og oppnår gode resultater.

Forventer økt støtte

Akademikerne forventer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet øker støtten når de legger sin hånd på budsjettet i tilleggsproposisjonen i november. Solberg-regjeringen gjorde ingenting utover å justere for prisvekst i sitt siste budsjett. Å øke støtten vil koste penger, men er i det lange løp verdt investeringen.

Ola Borten Moe, fersk minister for forskning og høyere utdanning, har en stor og viktig oppgave i å jobbe for studentene i dragkampen mellom mange gode formål i tiden fremover. Studentene må prioriteres. Hvis ikke risikerer vi at mange unge velger bort utdanning, eller ikke fullfører utdanningen sin, fordi de ikke har råd.

Det vil ramme både den enkelte – og samfunnet i årene som kommer.