Den norske kirke på ville veier

Hans Wilhelm Gullestad er medlem i Den norske kirke

SYNSPUNKT: Neste år planlegger Equinor 25 nye brønner på norsk sokkel, opp fra 17 i år. De fleste blir boret i Nordsjøen, men også noen i Norskehavet og Barentshavet, for å teste prospekter som i hovedsak kan knyttes tilbake eksisterende felt og plattformer. Målet er å utnytte disse maksimalt, for derved å øke lønnsomheten. Leteplanene er selvsagt godkjent av våre faglige og politiske myndigheter på feltet.

Men hvis selskapet hadde bedt om Den norske kirkes velsignelse, ville svaret blitt det motsatte. På Kirkemøtet i november ble det med overveldende flertall vedtatt en uttalelse til regjeringen «om å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel». Intet mindre. Uttalelsen føyer seg inn i en rekke der kirkens organer og ledere tar kontroversielle standpunkt i omstridte temaer som ruller på den politiske arenaen.

Hva skal en offshorearbeider eller petroleumsingeniør som har leting eller produksjon av olje som levebrød tenke? Eller hva med «vanlige folk», som ikke ga Mdg eller partiene på ytre venstre sin stemme ved høstens valg, når de fra prekestolen får høre at mer leting etter olje og gass på norsk sokkel er synd og skam?

Forsker og samfunnsdebattant Atle Toje mener distinksjonen i Den norske kirke mellom teologi og politikk har kollapset. Han har meldt seg ut, selv om han ikke hadde noe ønske om å gjøre det. Til Vårt Land sier han at kirken har omskapt Jesus til en slags venstreradikaler. «Det er særs uklokt, og ei forvrenging», legger han til. Svaret han får fra kirkelige ledere kan i beste fall karakteriseres som tåkeprat. Viljen til kursendring synes helt fraværende.

Et hederlig unntak er sogneprest Einar Gelius. Til avisen sier han at «kirkens ledere opptrer mer og mer som partipolitiske aktører i det offentlige rom». Det advarer han imot, og minner om at Jesus var ingen politiker. «Kirken skal kjempe for menneskeverdet og barmhjertighet i vår verden. Kirken kan si noe om hvilke verdier og etiske normer vårt samfunn bør styres etter», er hans oppfatning.

Begrepet fremmedgjøring har flere definisjoner, men brukes oftest om en følelse av avstand til samfunnet og til medmennesker. Med sin politiske agenda skaper kirken distanse til sine medlemmer, og mister sin kraft som åndelig veileder og moralsk autoritet i samfunnet. Folkekirken tømmes for folk, og det som blir stående igjen er en sekt for spesielt interesserte.