Den første store testen for helseministeren

Den ferske helseminister Ingvild Kjerkol har en av de tøffeste jobbene i regjeringen. Ikke bare må hun finne løsninger på økende sykepleiermangel og en tiltagende fastlegekrise. Det var denne pandemien også da. Til VG sier Kjerkol dessuten at hun ikke vil være «koronaminister», og at hun skulle ønske hun fikk mer tid til andre saker enn korona. 

Men nå er Omikron-varianten  koronaviruset  oppdaget i Norge og Kjerkol er klar til å innføre nye tiltak. 

Lørdag ble det innført flere innreisetiltak, mandag forlenget regjeringen isolasjonstiden til syv dager og smittekarantene til ti dager i tilfeller der det er mistanke om omikron-smitte. 

– Blir det nødvendig med flere kraftfulle tiltak, så vil vi innføre det, uttalte hun under en pressekonferanse onsdag. 

Forståelse for sektoren

– Det blir en krevende balansegang for Kjerkol.

Det sier førsteamanuensis Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger. Han mener Kjerkols største styrke er en dyp forståelse av helsesektoren. 

 – Hun er faglig erfaren med lang fartstid i helse- og omsorgskomiteen, og det er en klar styrke i denne jobben, sier han. 

Samtidig mener Tuastad utfordringen dypest sett handler om avveiningen mellom trygghet og frihet. 

– Det er det som er den grunnleggende spenningen i koronahåndteringen. Graden av alvor i trusselen avgjør til en hver tid hva som er den rette balansen mellom trygghet og frihet, sier han. 

– Liv kan gå tapt om en er for uforsiktig. Samtidig må vi huske på at det å stramme inn ikke handler om bagateller.  Det er alvorlige frihetsinnskrenkninger vi snakker om. Og for mange i næringslivet kan det være snakk om konkurs nå i julebordssesongen.

Ifølge Tuastad har hensynet til trygghet stått sterk i Skandinavia. 

– Det har vært nøkkelen til suksess. Folk har tillit til myndighetene. De har godtatt innstramminger i en form for samfunnssolidaritet. Men jo mer det slippes opp, og jo lenger tiden går, desto sterkere vil tilliten kunne bli utfordret. 

Kjerkol må også finne en balanse når hun nå kommer med stadig flere tiltak. Tuastad ser et dilemma mellom på den ene siden det å være tydelig og på den andre treffsikker. 

– Når man innfører nasjonale tiltak, da er man tydelig. Det er regler som gjelder alle og som alle stort sett forstår. Men disse er også lite treffsikre, sier han. 

Et tiltak som passer for en kommune med stigende smitte kan passe dårlig for en by der de føler de har bra kontroll.

– Så det blir mer treffsikkert når kommune tar disse valgene. Men da blir det også mer utydelig, sier han. – Hun vil bli kritisert av noen nesten uansett hva hun gjør. 

– Hvordan er hennes situasjon sammenlignet med den Høie har stått i?

– Den er vanskeligere fordi vi har sluppet mer opp. Mentaliteten blant folk er at vi er nesten ferdig med det. Dessuten er folk slitne, så det vil koste å stramme til, sier Tuastad. 

– Vil hun være tjent med å vente å se om folk blir mer bekymret og klare for innstramminger?

– Innstramming må korrespondere med folks oppfatning av alvoret. Hvis det er en mismatch der, og tilliten til styresmaktene er ikke ubegrenset, blir det vanskeligere. Folks vilje til å følge politiske ledere er tett knyttet opp til frykt. Når folk er redde, så samles de rundt leirbålet og avventer ledernes beslutninger, sier han. 

I skyggen av statsministeren

Mens Erna Solberg stilte på pressekonferansene, var det helseminister Bent Høie som tydelig ledet koronahåndteringen i folks bevissthet. I starten gjorde ikke Støre og Kjerkol det like tydelig hvem man skal se til nå.

Tuastad mener det er en forskjell i den autoriteten som statsministeren og helseministeren har nå. 

– Det var utvetydig under Høie. Av en eller annen grunn er det ikke etablert en klar leder ennå. 

Kjerkol ble innblandet i en del høylytte interne konflikter i Arbeiderpartiets lokallag i Trøndelag. Tuastad mener partiet har vist en forbløffende evne til å skåre selvmål, nå sist med stortingspresidenten Eva Kristin Hansen og mannen som ikke ble hennes etterfølger, Sverre Myrli. Hansen beklaget først kontroversene rundt penderboligen sin, men gikk så tilbake på det og har hyret advokat. Myrli har offentlig klagd sin nød over å ha blitt forbigått.

– Det er jo vist en illojalitet til partiet som vil kunne få Martin Kolberg til å grine. Du setter ikke deg selv over partiet, sa han. Man kan jo spørre om det rokker ved autoriteten til Støre. Han lar det jo skje. Andre partiledere ville kanskje slått sterkere ned på den slags slik at de ikke hadde turt å være så illojale.

De siste dagene har både statsminister Støre og helseministeren vært aktive i kommunikasjonen av de nye tiltakene i koronahåndteringen. Rollefordelingen kan minne om den som Solberg og Høie gikk for, med unntak av Kjerkols utspill om at hun ikke vil være en koronaminister. 

God standing

Leder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen mener det er for tidlig å dele ut noen karakterbok. 

– Hun har en god standing i Arbeiderpartiet og regjeringen. Det er viktig at hun bruker denne posisjonen til å gå i front fo rå gi pasienten gode helse- og omsorgstjenester og et likeverdig tilbud uansett hvor du bor, sier hun. 

Sverresdatter Larsen peker på at det daglig kommer meldinger fra pasienter og helsepersonell knyttet til mangelen på helsepersonell med riktig kompetanse. 

– Vi trenger konkrete og umiddelbare tiltak rettet mot den voksende sykepleiermangelen. Det handler blant annet om intensivkapasiteten ved sykehusene, fødselsomsorgen, psykisk helse og rus og tilbudet ute i kommunene, sier hun. 

Sykepleierforbundet mener tiden er moden for å legge penger på bordet. 

– Det trengs mer midler til å bedre bemanningen i helse- og omsorgssektoren umiddelbart. Fastlegekrisen blir møtt med egne midler, det samme burde gjelde for sykepleiermangelen. Helsepersonellkommisjonen er et godt tiltak for å skaffe en bedre totaloversikt over behovet, men vi mangler ikke kunnskapsgrunnlag for å si at det haster med å beholde og mobilisere sykepleiere og annet helsepersonell i tjenesten.