Déjà vu i etter- og videreutdanning
Elena Rosnes er koordinator Kompetanseforum Østfold.
SYNSPUNKT | En kjent replikk fra de ikoniske The Matrix-filmene er «Déjà vu er en feil i The Matrix. Det skjer når de endrer noe». Så kan vi jo lure på hva det er som blir endret og som forstyrrer The Matrix, for det kan i alle fall ikke være kompetansemekanismene i arbeidslivet som reprogrammeres.
Kompetansebehovene i arbeidslivet er i stor endring. Ifølge World Economic Forum vil femti prosent av ansatte ha behov for omskolering innen 2025. Parallelt øker etterspørselen etter arbeidskraft enormt. Og i tillegg rapporteres det for sjuende år på rad at rundt 60 prosent av NHOs medlemsbedrifter har udekkede kompetansebehov.
Omstillingen under korona har fremskyndet satsningen på etter- og videreutdanning. Spørsmålet er om vi innoverer nok eller bare gjentar det samme om og om igjen uten at vi får til noen endring og dermed står fare for å tilfredsstille Einstein sin definisjon på galskap.
For å få endringer til å skje, må vi tenke annerledes og tørre å utfordre gårsdagens måter å løse problemer.
Vi har i lang tid jobbet politisk med å sikre og skape arbeidsplasser. Men jobbene kommer og går, arbeidstakerne består. Så nå må vi heller satse på å utvikle politikk og systemer som sikrer effektive jobboverganger fra utsatte yrker til nye yrker.
For å få dette til må vi finne helt nye svar på hva folk lærer, hvordan folk lærer, hvor folk lærer, når de lærer og hvorfor de ikke lærer.
Vi trenger ledere med teleskop som har fokus på langsiktig strategi og investerer i kompetanseløft for sine ansatte.
Mye av endringene vi må gjøre handler om å slippe inn nye tanker om utdanningsløpet. Hva med for eksempel helgekurs og «fast track»- sertifiseringer slikt at en arbeidsstyrke raskt kan sluses inn i andre bransjer hvor det er behov for arbeidskraft. Systemer for dokumentasjon, anerkjennelse av kompetanse og utvikling av nye standarder kan åpne for kortere utdanningsløp.
Læring må i større grad integreres i arbeid. Vi trenger ledere med teleskop som har fokus på langsiktig strategi og investerer i kompetanseløft for sine ansatte.
Vi må også teste ut ulike økonomiske insentiver for den enkelte arbeidstaker og arbeidssøkende for å stimulere til etter- og videreutdanning.
Kompetanseforum Østfold har de siste årene framsnakket kompetanseheving som et aktivt omstillingsverktøy. Men vi ser at kompetansepolitikken bør ha et klarere skille mellom å løse dagens kompetansegap og behov for langsiktig omstilling.
Vi må få på plass et hybrid utdanningssystem hvor det finnes nye partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner, private selskaper og nye typer utdanningstjenester som eksisterer sammen med tradisjonelle utdanningstilbud.
Pandemien har avslørt mange svakheter i dagens system for etter- og videreutdanning. Og den har vist oss alle om eksponentiell vekst og negative følger hvis vi ikke gir gass med tiltakene.
Skal vi unngå nye déjà vu i fremtiden, med de samme diskusjonene mellom de samme aktørene om de samme utfordringene og de samme mulige løsningene i kompetansepolitikken, så må vi istedenfor å forbedre eksisterende praksis og forvaltning, ta skrittet helt ut, øke farten og finne nye løsninger.
