Blindet av makrobildet

Jørund Rytman er administrerende direktør i SMB Norge.

SYNSPUNKT. SMB Norge publiserte nylig en undersøkelse som viser at hver femte småbedrift fremdeles opplever en reell fare for konkurs i kjølvannet av pandemien. Samtidig beskriver 25 prosent av bedriftene sin økonomiske situasjon som svak. Dette er ganske oppsiktsvekkende tall, all den tid det tilsynelatende har blitt en etablert sannhet at den økonomiske delen av krisen nå er et tilbakelagt kapittel.

Jeg er riktignok helt fersk i jobben som administrerende direktør i SMB Norge, men som leder for politisk avdeling i samme organisasjon hadde jeg god innsikt i arbeidet med de ulike krisepakkene som ble utformet for å hjelpe næringslivet gjennom pandemien.

Hver gang!

Det som har overrasket meg aller mest gjennom hele denne perioden er hvor forutsigbart det er at de minste og mest sårbare bedriftene blir oversett når status skal gjøres opp. Hver gang! Det er akkurat som om de ikke teller med i regnestykket. Da de første krisepakkene kom på bordet i mars 2020, måtte vi hyle og skrike for at beslutningstakerne skulle forstå at tiltak som hjelper store tradisjonelle bedrifter, ikke nødvendigvis vil hjelpe de mindre virksomhetene. Og da hadde vi enda ikke begynt å snakke om enkeltpersonforetakene.

Sånn har det i grunn fortsatt. Jeg har ikke inntrykk av at det nødvendigvis er uvilje, men mer en følelse av at de små ikke anses som viktige nok til at man må ta hensyn. For det er jo enkel logikk. Rikspolitikere og sjeføkonomer er mest opptatt av makrobildet, og fra et makroperspektiv er det jo objektivt sett mye verre for AS Norge om en bedrift med 1000 ansatte går konkurs enn om et enkeltpersonforetak forsvinner. Men for oss i SMB Norge handler ikke koronakrisen om makrobildet. Det handler om enkeltskjebner.

Når jeg går igjennom undersøkelsen vår og ser at 20 prosent av medlemsbedriftene fortsatt har en reell frykt for konkurs, så er det mer enn tall på et excel-ark. Mange av disse bedriftseierne kjenner jeg personlig. Noen av dem er til og med tillitsvalgte i organisasjonen vår. De er venner. Derfor er det ekstra frustrerende å se at krisen de opplever blir avfeid med en holdning av typen – «litt svinn må vi jo regne med».

Det som har overrasket meg aller mest gjennom hele denne perioden er hvor forutsigbart det er at de minste og mest sårbare bedriftene blir oversett når status skal gjøres opp. Hver gang!

Betydelig del

Men selv om vi ser bort fra «følelsen» av at vennene våre blir behandlet urettferdig, så er det i min bok lite logikk i disse holdningene. SSB-tall viser at vi hadde 606.000 virksomheter i Norge ved inngangen til 2021. Av disse var det bare 817 bedrifter som hadde over 250 ansatte.

Tar vi med de 2714 bedriftene som hadde mellom 100 og 249 ansatte så ender vi opp på 3531 såkalt store bedrifter i Norge. Disse utgjør altså under 1 prosent av virksomhetene i Norge. Samtidig er det over 500.000 bedrifter som har under 5 ansatte, hvorav 405.000 er enkeltpersonforetak. Selv i et makroperspektiv gir det lite mening å avfeie denne betydelige delen av norsk næringsliv med smuler.

Tilbyr hjelp

Sammen med Stiftelsen Rettferd fikk SMB Norge tildelt penger i revidert nasjonalbudsjett for å hjelpe små bedrifter som sliter med ettervirkninger av pandemien. Tjenesten har vært helt gratis for alle bedrifter, medlemmer eller ikke, og responsen vi har fått viser at behovet for bistand er stort. Undersøkelsen vi publiserte forrige uke bekrefter dessuten inntrykket av at mange fremdeles trenger hjelp.

Derfor var det fryktelig skuffende å se at den ferske regjeringen ikke fant penger til dette prosjektet i neste års budsjett. Den blir borte fra nyttår, men frem til da vil jeg oppfordre alle små bedrifter som har behov for bistand knyttet til pandemien til å ta kontakt. Vi har advokater og andre godt kvalifiserte rådgivere som kan bistå og komme med gode råd uten at det koster noe for din bedrift. Vårt mål er at så mange bedrifter som mulig skal komme seg over denne kneiken.