Bedrifter dør i hopetall – skal vi la være å bry oss?

Oddvar Torgersen og Paal Stavrum er forfattere av læreboka «Fra gründeridé til suksess» (Fagbokforlaget 2018).

SYNSPUNKT. I forrige uke kom Statistisk sentralbyrås årlige statistikk over hvor mange bedrifter som har overlevd fem år etter oppstart.

Nå er det bedriftene som ble startet i 2014 som er vurdert. Hvor mange av dem var fortsatt i virksomhet i 2019?

Tallene er ikke lystelige. Totalt var bare 27,6 prosent av de i overkant av 54 000 foretakene som ble etablert i 2014 fortsatt aktive fem år senere.

Og dette var før pandemien banket på døra.

Året før var det tilsvarende prosenttallet på 28,4.

Og slik har trenden vært i flere år: Andelen av bedrifter som «overlever» har gått gradvis nedover.

Av de 54 000 nyetablerte foretakene i 2014 var altså bare 14 900 aktive i 2019.

39 100 var sovende, hadde gått konkurs eller var avviklet.

Er dette noe vi skal bry oss om?

Vi mener ja.

For det første: Det har blitt stadig enklere å starte et foretak, enten det er et enkeltpersonforetak eller et aksjeselskap. Nesten 10 av 10 nyetablerer velger en av disse organisasjonsformene. Dette er positivt – i utgangspunktet.

For det andre: Alle mulige slags hjelpere, banker, virkemiddelapparat og offentlige etater kaster bensin på bålet og oppfordrer til å starte bedrifter. Det å bli gründer og etablerer framstilles som det ultimate.

For det tredje: Det enorme antallet nyetableringer (midt på 90-tallet var antallet bare en tredjedel av tallene i dag) innebærer at svært mange bruker mye tid og ressurser på foretak som i utgangspunktet ikke burde vært startet. Dette gjelder de som kaster seg ut i det, full av iver og pågangsmot – og av ofte litt for lite realisme. Og det gjelder det offentlige, som bruker mye tid og ressurser på å følge opp og inkorporere de nye bedriftene i næringslivets systemer.

Hva i all verden er vårt poeng med å peke på dette? Vi som til og med har skrevet lærebok om å gå fra gründeridé til suksess?

Jo, vi ønsker å peke på nettopp behovet for kunnskap om prosessen ved å starte – og ikke minst ved å drive – en bedrift. Vesentlige deler av denne kunnskapen må være på plass før du etablerer bedriften. Du bør ha tenkt gjennom hvordan du skal finansiere hverdagen inntil bedriften på et eller annet tidspunkt gir grunnlag for inntekt til deg selv.

Det er dette som er hverdagen. Kampen for å komme inn i markedet og skape lønnsomhet. En del av hverdagen som mange gode hjelpere snakker for lite om.

Helt i starten av boka lister vi derfor opp noen av spørsmålene du bør ha stilt deg selv før du starter bedrift:

• Er jeg motivert for å gi slipp på tryggheten ved en ordinær inntekt?
• Er jeg klar for eventuelt å måtte endre livsstil, selge private eiendeler og gå ned i levestandard for å gjøre jobben som må til for å lykkes med bedriften?
• Tåler jeg motgang og det at andre ikke har tro på ideen min?
• Hva slags type bedrift skal jeg starte: en bedrift som krever lang innkjøringstid før inntektene kommer, eller en bedrift der jeg kan ha omsetning nærmest fra første dag?
• Hva er finansieringsbehovet, og hvordan skal jeg finansiere arbeidet fram til virksomheten går med overskudd?
• Sist, men ikke minst, hvis du har andre nære å ta hensyn til: Er familien min innstilt på at dette kan bli tøffe tak?

Massemedia slår opp nyheter om gründere som lykkes, om de som skaper mange arbeidsplasser. Det er naturlig, og det er alltid spennende å lese slike historier.

Virkeligheten er annerledes, for de fleste. Åtte av ti norske bedrifter har inntil fire ansatte. Disse utgjør grasrota i det norske næringslivet, og er «limet» som holder store og mindre lokalsamfunn sammen. Mange av disse kjemper sin daglige kamp for å opprettholde aktivitet og lønnsomhet.

For at du skal lykkes som gründer er kunnskap om å drive bedriften helt vesentlig, etter at du på en enkel måte har startet bedriften.

Det er hovedpoenget vårt – og årsaken til at vi har skrevet bok om det.