Ap-lederne opptrer akkurat slik noen av høyreidelogene hadde håpet at deres egne ledere opptrådte

Aslak Bonde analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE. Høyre spiller høyt når partiet er så kritisk til regjeringens korona-håndtering. Velgerne kan bli minnet om at det i det siste halvannet året er gjort lite for å øke sykehuskapasiteten.

Statsminister Jonas Gahr Støre avsluttet sin koronaredegjørelse i Stortinget tirsdag med en oppfordring til de andre partiene om ikke «å skape frykt» og ikke «å jage overskrifter».

På direkte spørsmål etterpå ville han ikke si hvem advarselen var rettet mot, men det kan neppe ha vært andre enn Høyre-representantene Erna Solberg, Tone Wilhelmsen Trøen og Erlend Svardal Bøe.

Høyt spill

De har på ulike tidspunkter og med litt variert ordvalg beskyldt regjeringen for ikke å ta den nye smittebølgen nok på alvor.

Den tidligere statsministeren, stortingspresidenten og statssekretæren i Helsedepartementet har alle gitt inntrykk av at smitteøkningen nå er så stor at den kan føre til at helsevesenet på sikt bryter sammen.

Ap-lederne opptrer akkurat slik noen av høyreidelogene hadde håpet at deres egne ledere opptrådte

Da Erna Solberg møtte Jonas Gahr Støre i NRKs politisk kvarter torsdag morgen, var hun uklar på hva hun mente, men desto mer nysgjerrig på om regjeringen nå mener at sykehusene er i nærheten av et bristepunkt.

Hun beskyldte også Støre for å snakke usant om hva Solberg-regjeringen egentlig sa i slutten av september, da den bestemte å fjerne de siste koronarestriksjonene.

Det er et høyt spill Høyre driver med. Først og fremst fordi partiet fort kan bli oppfattet som splittende på et saksområde der det frem til nå har vært opplest og vedtatt at de politiske partiene bør være rimelig enige.

Helt siden 12. mars i fjor har opposisjonen på Stortinget lagt vekt på konsensus i smittevernhåndteringen. Når befolkningen bes om å gjøre store ofre for å bremse spredningen av koronaviruset, bør det stå en samlet politikerstand bak.

Høyre kan også komme i en ideologisk vanskelig posisjon.

Denne uken skrev Kristian Tonning Rise en Facebook-post der han etterlyste den tradisjonelle høyresiden. Det er jo Høyre, som etter hans mening, skal være partiet for de frihetssøkende og individuelt orienterte. Nå er det omvendt.

Høyres talspersoner ber om strengere og mer omfattende smittevernstiltak, mens det er Arbeiderpartiet som slår ring om enkeltindividets rett til å leve et mest mulig normalt liv.

Tonning Rise, som både har vært ungdomspartileder og stortingsrepresentant er i praksis kastet ut av partiet på grunn av en metoo-sak, men kommentarfeltet viser at det er veldig mange Høyre-folk som deler hans ideologisk motiverte kritikk.

Hva gjorde de selv?

Den mest usikre, men kanskje mest alvorlige, skadevirkningen av Høyres koronakritikk er at det kan dukke opp spørsmål om hva Solberg-regjeringen egentlig gjorde for å bygge opp kapasiteten i sykehusene.

Det er verdt å minne om at 80 prosent av de som nå ligger på sykehusenes intensivavdelinger ikke er koronasmittet. Det vanlige belegget er så stort at det skal få korona-innleggelser til før kapasiteten på sykehusene er presset.

Det virker som om vi er i omtrent samme situasjon nå som da koronasmitten kom til landet for nesten to år siden: Vi må ha noe strengere smitteverntiltak enn vi ellers ville ha hatt, fordi det skal så lite til før sykehusene bryter sammen.

Sverige kunne, som et eksempel, tåle mer smittespredning enn oss fordi landet hadde bedre intensiv-beredskap.

Solberg-regjeringen sørget for at tallet på respiratorer ved sykehusene gikk opp, men det ble ikke tatt noen tydelige og kraftige grep for å løse den aller viktigste utfordringen.

Den har hele tiden vært mangel på fagfolk, og kanskje spesielt spesialsykepleiere.

Tidligere koronaminister Høie sørget for at det ble gitt noen kortvarige kurs til helsepersonell, slik at de kunne trå til om det ble virkelig krise, men for øvrig viste han til at det tar lang tid å utdanne en spesialsykepleier og at det således ikke var et målrettet tiltak mot den krisen vi sto oppe i akkurat da.

Nå er det gått så lang tid at det snart ville ha vært tid til å kvalifisere flere sykepleiere. For ikke å snakke om at Solberg-regjeringen kunne ha begynt å løse et problem som var velkjent allerede før Covid 19 dukket opp.

Riksrevisjonen kom så sent som i 2019 med en rapport som viste at sykehusene i mange år hadde jobbet for dårlig med rekruttering av sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere.

For Høyres del er det bare å håpe at Støre-regjeringen heller ikke gjør en god nok jobb med å bedre rekrutteringen og å øke sykehusenes kapasitet. Allerede i replikkrunden etter Støres redegjørelse i Stortinget var det klart at opptil flere opposisjonspartier synes det er for defensivt å vise til den helsepersonellkommisjonen som regjeringen har varslet.

Det virker heller ikke særlig offensivt å fortelle at helseforetakene har fått beskjed om «å se på» hva de kan gjøre for å øke kapasiteten.

Vanskelig å vite

Høyres strateger kan i sitt stille sinn også håpe at det innen kort tid vil vise seg at den nye regjeringen har tatt for lett på den nye smittebølgen.

Kanskje må den nye koronaministeren Ingvild Kjerkol allerede innen noen dager varsle nye inngripende og nasjonale tiltak. Da kan Høyre-folk være etterpåkloke.

Samtidig vil det åpenbart være oppdagelsen av den nye omikron-varianten av viruset som gjør at det er behov for skjerpede tiltak.

Allerede dagen etter at Støre holdt sin redegjørelse i Stortinget ble det klart at virusvarianten allerede er kommet til landet.

Kjerkol, som til VG på tirsdag sa at hun ikke ønsket å være noen «koronaminister», måtte kalle inn til pressekonferanse for å forsikre om at myndighetene fortløpende vurderer situasjonen, og at det kanskje er grunn for hver og en av oss å være mer forsiktige enn vi ellers ville ha vært.

Det spesielle denne uken er at ekspertene ikke aner noe om hvor farlig omikronviruset er. De antar at det er mer smittsomt, men de vet lite om dødelighet og om vaksinenes effekt.

Når man vet så lite om viruset, sier det seg selv at det også er veldig vanskelig å vite hvilke tiltak som skal settes inn.

Mangelen på kunnskap om virusets virkninger og om mulige mottiltak gjør at det for opposisjonspolitikere til enhver tid er vanskelig å kritisere regjeringen.

Det er vanskelig å finne ut av hva som er politisk dårlig håndverk og hva som rett og slett skyldes sviktende eller stadig foranderlig kunnskapsgrunnlag.

For Støre og Kjerkol er det derfor heller ikke spesielt politisk farlig at de denne uken kom ut i offentligheten med et relativt sterkt forsvar for at vi skal gå på julebord og handle i butikkene (med munnbind).

De fikk markert at de vurderer det som sterkt skadelig både sosialt og økonomisk om vi på nytt stenger ned landet. De fikk også sagt klart ifra om at ethvert tiltak mot korona skal være forholdsmessig. Det skal ikke være mer inngripende enn strengt nødvendig.

Ap-lederne opptrer akkurat slik noen av høyreidelogene hadde håpet at deres egne ledere opptrådte.