2021-valget ­trenger visjonære IKT-­politikere

Øyvind Husby er administrerende direktør i IKT-Norge.

SYNSPUNKT | Regjeringens nylanserte Perspektivmelding viser at Norge står overfor store utfordringer frem til 2060. Eldrebølgen og overgangen til et null-utslipps-samfunn, samtidig som den fossilbaserte verdiskapningen fases ut, er problemstillinger som fører oss inn i en kompetanse og ressurs-skvis.

Norge må derfor gjennom store omstillinger. Helt sentralt for å lykkes med disse, er digitalisering og vellykket utvikling og implementering av ny teknologi. Både i det private næringslivet, og i offentlig sektor. 

Norge trenger en ny kraftig satsing på IKT

IKT-næringene har bidratt til 80 prosent av den samlede produktivitetsøkningen i Norge i perioden 2003–2017, (Samfunnsøkonomisk Analyse 2021). 80%!

Samtidig viser en analyse fra Menon (2018) at norske kommuner kan spare inntil 250 mrd de neste 10 årene hvis de lykkes med digitalisering og innføring av ny teknologi i direkte effekt, og inntil 750 mrd i indirekte effekter. Verdien av den datadrevne økonomien er beregnet til 300 mrd i 2030, eller 7% av BNP (St.mld. 22-2021: Data som ressurs).

Verdiskapning med data som innsatsfaktor vil dermed ha større verdi enn olje og gass allerede i 2030 – hvis vi lykkes.

Norge må prioritere ressursene der effekten er størst

Norge er helt avhengig av å lykkes med realisering av IKT-gevinstene for å løse de store samfunnsutfordringene nasjonen står overfor. Men dette kommer ikke av seg selv. Det fordrer krevende prioriteringer, og vi må innrette utdanning og rammebetingelser som sikrer at vi lykkes med teknologidrevet omstilling.

Perspektivmeldingen viser tydelig at vi er på vei inn i en kompetanse- og ressursskvis med økte kostnader og lavere inntekter. Da må vi prioritere områder der effekten er størst på bekostning av andre områder.

Kompetanse

Den største trusselen mot at Norge skal lykkes med nødvendig omstilling, er mangel på IKT-kompetanse. 3 av 4 NHO bedrifter mangler i dag IKT-kompetanse for nødvendig digitalisering, og analyser viser at vi trenger minst 40 000 flere sysselsatte med IKT-utdanning de neste 8 årene. (Samfunnsøkonomisk Analyse 2021).

Dette regnestykket går ikke opp, og uten en kraftig satsing på både nye IKT-studieplasser, etter- og videreutdanning, og et omfattende samarbeid mellom akademia og næringslivet, lykkes vi ikke med de helt nødvendige omstillingene samfunnet må gjennomføre.

Digital infrastruktur

Den digitale infrastrukturen er grunnmuren for ny digital verdiskapning, spredt bosetting og for å motvirke digitalt utenforskap. Norge trenger en kraftig satsing slik at alle i Norge får tilgang til fremtidsrettet bredbånd over fiber og 5G så raskt som mulig. 

Norge er helt avhengig av å lykkes med realisering av IKT-gevinstene for å løse de store samfunnsutfordringene nasjonen står overfor

De siste måneders alvorlige cyber-angrep, viser med all tydelighet at dette området må få en helt annen prioritering fremover. Hvis vi ikke tar de nødvendige grepene nå, kan cyber-angrep og digitale påvirkningsoperasjoner, true vår mulighet til å lykkes med den omfattende digitaliseringen samfunnet er helt avhengig av.

Myndighetene må ta et større ansvar for at kommuner faktisk følger anbefalinger som blir utarbeidet, og vi må sikre et langt bedre samarbeid enn vi har i dag. Både mellom det offentlige og private næringslivet, nasjonalt og internasjonalt. 

Bærekraft

EU har satt kraftig fart på det grønne skiftet gjennom «Green Deal» og med historiens største satsing gjennom omstillingspakken etter korona. Samtidig kommer Riksrevisjonen i Norge med kraftig kritikk av Norges plan for å nå Paris-målet (Riksrevisjonen 2020), og den norske korona-støtten til norske bedrifter går hovedsakelig til konservering av dagens strukturer.

Kun i svært liten grad går milliardene som nå brukes til stimulering av de nødvendige omstillingene vi står overfor.

Det grønne EU-toget går nå. Uten en målrettet og forsterket satsing blir Norge stående igjen på perrongen. Det er ikke et alternativ.

Eksport

Norge trenger 400 milliarder i nye eksportinntekter for å erstatte bortfallet av oljeeksporten de neste årene.

Samtidig ser vi nå at utviklingen går i helt feil retning. I stedet for økning, taper Norge markedsandeler, og faller på viktige internasjonale rangeringer om evne til omstilling. Norge er også landet i Europa med størst andel sysselsatte i offentlig sektor med 30% (Perspektivmeldingen 2021).

Vi trenger å styrke rammebetingelsene for privat sektor for å stimulere til etablering av ny eksportindustri og økning i eksporten fra etablerte bransjer. Våre naboland har en langt større og mer målrettet satsing på eksport enn det Norge har, og Norge trenger en tilsvarende satsing og målretting av virkemiddelapparatet.

Norge trenger en Omstillingskommisjon, post korona

Med utfordringene som trekkes opp i Perspektivmeldingen, og med vår kunnskap om teknologiens betydning for å løse disse utfordringene, mener IKT-Norge at Perspektivmeldingen må følges opp med en «Omstillingskommisjon».

En Omstillingskommisjon vil være en videreføring av Produktivitetskommisjonen, og være bredt sammensatt av parter fra teknologimiljøer, offentlig sektor, industri og kunnskaps- og forskningsmiljøer.

Den må gjennomgå virkemidler, regler og lovverk for å sørge for nødvendig omstilling. Den Svenske Regjeringen har nylig nedsatt en tilsvarende kommisjon.

Etterlysning: Visjonære (IKT) politikere

Om 150 dager er det valg.

IKT-Norge sender herved ut en nasjonal etterlysning etter ambisiøse politikere med visjoner om hvilket samfunn vi ønsker, og hvordan IKT skal bidra til at vi kommer dit.

Et viktig verktøy for å komme dit, er en bredt sammensatt omstillingskommisjon. IKT-Norge og våre medlemmer har nasjonal og internasjonal erfaring og kompetanse, og vi er klare til å bidra med vårt for å være med å utforme dette. Utfordringen er herved gitt!