12 tanker om å skrive bøker

Audun Farbrot er fagsjef for forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT. Det er mange som går rundt og drømmer om å skrive og utgi en bok i løpet av livet. Dermed åpner det seg et stort marked for bøker som tar mål av seg å gi et innblikk i skrivekunstens mysterier, enten det handler om fagbøker eller skjønnere litteratur. Jeg har selv gitt mitt bidrag til denne sjangeren gjennom «Skrivekoden».

Norges museumsforbund og Forsvarets museer inviterte meg til holde et 30 minutters foredrag om «Hvordan skrive bøker og monografier» en høstlig septemberdag. Jeg er svak for utfordringer, og klarte ikke å takke nei til denne muligheten til å reflektere over mitt eget arbeid som fagbokforfatter.

Krever mer enn du kan forestille deg

Det er ikke mange som med sine fulle fem ville gå i gang med å skrive bøker om de visste hvor mye arbeid det innebærer. Heldigvis vet vi ikke det. Skal du komme i mål, må du ha et sterkt engasjement og en glødende lidenskap for temaet du skriver om. Og du må ønske å dele kunnskapen din med lesere.

Det er ikke mange som med sine fulle fem ville gå i gang med å skrive bøker om de visste hvor mye arbeid det innebærer

Hvis du er opptatt av å tjene mest mulig penger, skal du ikke tenke på å skrive bøker. Og du skal aldri noensinne finne på å regne ut timelønnen for tiden du bruker på skriveprosjektet.

Forfatterens Kinderegg

Så kan det likevel være verdt innsatsen. Belønningen kommer i en annen valuta enn penger.

Her er forfatterens Kinderegg-effekt: 1) Den ubeskrivelige følelsen av å holde det første eksemplaret av en ny bok i hånden. 2) Tilbakemeldinger fra lesere, og kanskje også beviser på at ditt bidrag får leserne dine til å endre holdninger og kanskje også adferd, og 3) Invitasjon til å gjøre morsomme ting, som å få lov til å snakke om hvordan skrive bøker.

Dessverre finnes det ingen bombesikker og lettvint halvtimesoppskrift på hvordan du skriver bøker og monografier. Mye av skrivekunstens hemmeligheter er taus kunnskap som ikke så lett lar seg kodifisere og gjenfortelle. Sannsynligvis er det nesten like mange måter å skrive på som det finnes forfattere.

12 refleksjoner om å skrive

Jeg tar likevel sjansen på å dele 12 tanker, eller refleksjoner, om det å skrive bøker. De baserer seg på mine egne erfaringer med å skrive bøker, intervjuer med andre forfattere og lesing av haugevis av bøker om å skrive bøker, både faglitteratur og skjønnlitteratur.

• Du må ha noe på hjertet. Du må ha et emne eller tema du kan mer om og skjønner deg mer på enn de fleste andre. Og som du har innmari lyst til å dele med andre. Så må du utvikle dette til en knakande god bokidé. Hva er det som vil gjøre din bok unik? Hvorfor er bokprosjektet ditt viktig? Hvorfor har noen (målgruppen din) behov for denne boka?
• Skriv! Skriv ned dine tanker og refleksjoner. Skriv for å tenke og reflektere. Små tekster kan foredles til å brukes inn i bokprosjektet ditt, Selv har jeg brukt bloggen min, Forskningskommunikasjon, til å samle og dele tanker og skriveskisser.
• Skaff deg oversikt over feltet du skal skrive deg inn i. Ta utgangspunkt i hva du allerede kan. Lag deg en oversikt over hva du trenger å vite mer om. Lag en plan for grundig og systematisk research.
• Bestem deg for hvem du vil skrive for. Tenk over hvem som kan ha nytte og interesse for boken. Hva vil du at boka skal gjøre med leseren din?
• Finn deg en god redaktør som gir deg skapende motstand. Det må være en du har full tillit til – en person som du opplever som faglig kompetent, som har integritet og som vil deg og boken din vel. Og så må dere ha god kjemi, og åpne for god, direkte kommunikasjon.
• Alliér deg med mange gode hjelpere som du bruker underveis i prosessen. Finn noen som vil lese gjennom og kommentere det du skriver. Det kan være folk som kan mer enn deg selv om ting du skriver om. Snakk med folk. Test tanker underveis.  Del tankene med folk som vil deg vel. Ikke vær redd for å dele det du skriver selv om det ikke er ferdig skrevet. Da er det lettere å åpne opp for og ta hensyn også til konstruktive tilbakemeldinger.
• Bruk tilbakemeldinger aktivt for å skrive boken bedre. Vær åpen for og nysgjerrig på kon struktive tilbakemeldinger. Selv om du kanskje ikke liker det du hører, bruk tid til over å reflektere over hvordan du kan bruke kritikk og råd inn i skriveprosjektet ditt.
• Urokkelig tro, sterk motivasjon og vilje til å gjennomføre. Du kommer til å oppleve motgang underveis, du vil få deg noen slag, kanskje falle og ta telling, vær du sikker. Det er da du må ha tro på deg selv, og være sterk i troen på prosjektet ditt. Du må takle nedturer, og utforske hvordan du kan snu det til noe positivt. Lag deg strategier for å motivere deg selv underveis. Spis og lev sunt!
• Finn din egen stil. Bruk tid på å utvikle en språkform, stil og stemme som passer for deg, temaet du skriver om og leserne dine.
• Spinn en rød tråd som får boken til å henge sammen til en helhet. Å skrive en bok krever en tanke for både helheten og de enkelte delene av boken.
• Skaff deg en drømmeleser. Ta henne (eller ham) med deg i tankene dine når du skriver. Tenk på hvordan hun vil reagere i møte med teksten. Skjønner hun ordene og begrepene du bruker. Klarer ordene dine å berøre og bevege henne?
• Et bokprosjekt kan sette relasjoner på en alvorlig prøve. Involvér og sikre deg støtte og forståelse fra familie og venner. Du trenger en som er nær, og kan løfte deg når du ligger nede for telling.

Til slutt har jeg lyst til å dele et skriveråd fra Daniel Kahneman, psykolog og nobelprisvinner i økonomifaget: «Hvis du virkelig ønsker å bli oppfattet som troverdig og intelligent, skal du ikke bruke et komplekst språk der du kan bruke et enklere språk». Det gjelder også når du skriver monografier og fagbøker.

Referanser: Denne artikkelen er en redigert versjon av foredraget «Hvordan skrive bøker og monografier», som jeg holdt 24. september 2021 på et seminar om vitenskapelig skriving og publisering, arrangert av Norges museumsforbund og Forsvarets museer.

Farbrot, Audun (2019): Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst. Cappelen Damm akademisk.