– Vi er inne i en global ­tillitskrise

– Donald Trump har spilt en stor rolle i å utløse denne tillitskrisen. Hans lederstil og «America First»-politikk setter sitt preg på hele verdenssamfunnet. Men han har slett ikke skylden alene. Han har utnyttet trekk i samfunnsutviklingen, som har sin opprinnelse flere tiår tilbake. Og siden han på en måte har lykkes blir han kopiert av politikere i andre land, sier Kai Eide til Dagens Perspektiv.

Den tidligere toppdiplomaten – som blant annet har vært norsk ambassdør til Sverige i mange år – er i dag styreleder i Norsk-Svensk Handelskammer. Han jobber også som rådgiver og er knyttet til kommunikasjonsselskapet Wergeland/Apenes.

Styringsevnen blir svakere

Kai Eide er bekymret over den situasjonen verden står i ved inngangen til et nyt decennium. Politiske myndigheter har mistet evnen til å tenke langsiktig og styre strategisk, mener Eide. Konsekvensene viser seg i form av den politiske fragmenteringen og polariseringen en rekke vestlige land gjennomlever.  

– Det er fenomener som svekker regjeringenes evne til å tenke strategisk. Kortsiktigheten vinner og forsterkes kraftig av sosiale medier. Konsekvensen er at styringsevnen blir svakere i samfunnene våre, sier Eide.

Det stiller oss ifølge Kai Eide overfor en kjempeutfordring. For denne svekkede styringsevnen kommer i en situasjon hvor behovet for strategisk, langsiktig tenkning er større enn noen gang. Både verden og Norge skal gjennom en omfattende  og tung omstilling, framhever han.

– Når topp-politikere og partier bruker tid på å kommentere saker som bruk av uttrykket «juleball» eller hva slags pølser Stortinget serverer, da er det mer alvorlig enn det kan se ut til. For da har kortsiktighet og jakt etter å score kjappe poenger fått alt for stor plass.

– Hvorfor har det blitt sånn?

– Sosiale media har åpenbart bidratt. Det er blitt en heseblesende jakt, hvor suksess måles i hvor mange lesere som liker og deler. Men det er selvsagt mer grunnleggende problemer, som ligger bak. Globaliseringen har gått så fort at mange, med god grun, føler at de står utenfor. De ser det som et eliteprosjekt. Og det har jo gått raskt. Vi opplever en slags hyperglobalisering, som mange føler rammer dem. Det har skapt en folkelig reaksjon i en rekke samfunn.

Det er fenomener som svekker regjeringenes evne til å tenke strategisk. Kortsiktigheten vinner

Ulikhet og fremmedfølelse

– Ulikhetene er unektelig blitt større, mener Kai Eide.

Ifølge Kai Eide føler stadig flere at ulikhetene vokser og at vår samfunnsmodell er truet. Og de har åpenbart rett, mener han. Konsekvensen er at dette svekker evnen vår til å møte utfordringer sammen.

– Vi har nok mindre ulikheter enn endel andre land. Men det er nå godt dokumentert at de også vokser hos oss. Og folk sammenligner seg ikke med andre land, men med hvordan det var før i Norge.

Kai Eide er ikke i tvil om at voksende ulikheter og «fremmedfølelse» bidro til at Trump vant presidentvalget i 2016 og tat  Brexit-kampanjen lyktes.

– Og trolig stryket dette også Alternativ für Deutchland, ja til og med våre egne bompenge-motstandere. De har ulike agendaer, men de har ett fellestrekk. De roper ut til den politiske eliten: «Kan dere høre oss nå!».

– Men har ikke flyktningkrisen også spilt en rolle i den polariseringen vi ser i mange samfunn?

– Jo, det er ingen tvil om at flyktningkrisen fra 2017 har bidratt til polariseringen. Den skapte en engstelse som vi ta på alvor. Men den ble også utnyttet i endel miljøer. Vi må forsøke å skape en mer nyansert debatt. De som er kommet hit er ikke bare en utgiftspost. Mange tilfører samfunnet vårt mye i form av nye ressurser. Jeg møter dem nesten daglig, i helsesektoren og på en rekke andre felter. Jeg skulle ønske meg en roligere debatt om disse spørsmålene, men det er vanskelig å få det til. 

– Er det håp om forandring?

– Ja, jeg tror det. Men det kan ta tid. Fragmenteringen av politikken, polariseringen og den kortsiktige tenkningen vil vi nok måtte slite med lenge. Det er vanskelig å se at vi raskt kan få til den graden av bred enighet som er nødvendig for å forme en langsiktig og god strategi for landet, mener Kai Eide.

Tøff omstilling

– Og hva skal til for å skape nødvendig forandring, mener du?

– Vi skal gjennom en tøff omstilling. Da tror jeg det er to absolutte forutsetninger for å lykkes: Vi må bevare åpenheten i internasjonal handel og økonomi. Og politikerne må ta de voksende ulikhetene på fullt alvor. Åpenhet i økonomien betyr for oss EØS-avtalen. Den er en pilar vi ikke må rokke ved. Jeg er engstelig for at det skal skapes tvil om den. Når det gjelder ulikhetene må vi huske at en vanskelig omstilling bare kan lykkes dersom alle føler at de er med og slutter opp om den.

– Hvilken rolle kan da næringslivet spille når politikken blir så preget av kortsiktig tenkning?

– Det er et kjernespørsmål! Når politikken blir kortsiktig, da oppstår det et vakuum. Det blir krevende for næringslivet, som trenger langsiktig og strategisk tenkning. Jeg mener at ledere i næringslivet må tre inn for å kompensere for kortsiktigheten. De må i større grad se seg selv som strategiske samfunnsbyggere. Vi har en tradisjon i landet med næringslivskjemper, som virkelig har vært samfunnsbyggere. Sam Eyde og Norsk Hydro er ett eksempel.

– Men har vi slike i dag, eller finner vi dem mest i historiebøkene?

-Det er klart de finnes. Men vi trenger langt flere av dem. Både i store og små bedrifter. Det gjelder egentlig alle: Hvordan vi definerer vår egen rolle i samfunnet dreier seg ikke bare om størrelse og viktighet. For å komme gjennom omstillingen må næringslivet nyte bred tillit blant folk, påpeker den tidligere diplomaten.

– Og den tilliten mangler?

– Stort sett nyter norsk næringsliv tillit. Det er en styrke for oss som samfunn. Men vi opplever også uttalelser og hendelser, som undergraver tilliten. Vi har sett flere eksempler på det bare de siste ukene før jul, sier Eide.

Han førteller at han nå og da møter folk i næringslivet som sier at 'dersom det nå blir mer skatter og reguleringer nå, ja da flytter vi vår virksomhet til utlandet'.

– Det er trist og kortsiktig. Og det representerer en kultur, som strider mot samfunnsoppdraget. Vi må få frem solidaritetstenkningen igjen. Tillit er noe som må sikres hver dag.

Vi kommer ikke til å mestre utfordringene vi står overfor uten en større omfordeling av ressurser

Den nordiske modellen

Kai Eide mener vi har et godt utgangspunkt og en bra modell. Men den nordiske modellen er under press. Det er utrolig viktig å verne om den, framhever han. Som svenskevenn snakker han om «den nordiske», og ikke «den norske» modellen. Men ingrediensene er de samme: Samarbeid, tillit og løsningsorientering.

– Næringslivet har ikke råd til kortsiktighet. Det kan ikke score poenger gjennom kjappe Twitter-meldinger. Og næringslivet har heller ikke blikket rettet mot neste valg eller, enda verre, neste meningsmåling. Næringslivsledere er nødt til å tenke langsiktig. Og de må gjøre det på en måte som bygger tillit og oppslutning, sier Kai Eide, og legger til, slik at også de mest grådige av næringslivets ledere får det med seg:

– Og vi kommer ikke til å mestre utfordringene vi står overfor uten en større omfordeling av ressurser, mener den tidligere Høyre-mannen.

Eide mener vi bør se mot Sverige for å lære om langsiktighet.

– Svenskene reagerer ofte ikke like raskt som oss, men de har en mer langsiktig tankegang i næringslivet enn vi har. Da jeg var ambassadør i Sverige ble jeg imponert over svenskenes grundighet. Der tror jeg vi har noe å lære, enten vi liker det eller ikke.

Ledere i næringslivet må tre inn for å kompensere for kortsiktigheten. De må i større grad se seg selv som strategiske samfunnsbyggere

Virkemiddelapparatet

Kai Eide har tro på at næringslivet skal klare å møte utfordringene. Men da må politikerne bidra til at næringslivet får gode muligheter til omstilling.

I den forbindelse viser han til at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har satt i gang en storstilt gjennomgang av hele det norske virkemiddelapparatet. Neste år skal han trekke sine konklusjoner og presentere en ny virkemiddelpolitikk for Norge.

– Jeg er spent på hva som kommer ut av dette arbeidet. Det han legger frem vil få konsekvenser for norsk næringsliv og konkurranseevnen i lang tid fremover. Den siste eksportstrategien regjeringen leverte var ikke offensiv nok, sier Kai Eide, som på ny trekker fram sine svenske venner:

– Svenskene er hvassere enn oss. De er godt organisert, bruker mer penger og hjelper nye eksportbedrifter til å komme seg ut og opp på eksportmarkedene. Vi må også få skarpere redskaper og et mer profesjonelt apparat. Det gjelder også utenrikstjenesten. Den trenger kompetanse for å kunne bidra sterkere. Å fremme ny norsk eksport må bli et skikkelig lagarbeid. Vi sier så ofte at Norge kan bli verdensledende på både det ene og andre området. Og ja, det er sikkert riktig, men da må det satses. Det er mange andre der ute, som også har innovasjonsevne og hjernekraft. Og nå er det innovasjonsevne og hjernekraft som teller.

Vi ligger i en stabil region. Det gir oss fotfeste. En stor fordel

– Hvorfor tror du næringslivet vil ta ansvaret og kostnadene for «en bedre verden», dersom ikke politikerne gjør det?

– Fordi det lønner seg. Lederne i næringslivet må selv gi politikerne klar beskjed. De må insistere på å få mål og rammebetingelser, som tvinger frem omstilling og endring, og dermed den konkurranseevnen vi trenger. Se på «Skift», næringslivets eget klimainitiativ. Her ser vi kjernen til noe viktig. Og det representerer en offensiv og langsiktig tenkning som vi trenger.  

– Men du er ikke redd for at Skift bare blir et slags avlat for det klassiske næringslivet? En gallionsfigur de kan trekke frem i festtaler?

– Jeg tror Skift står for en tenkning som kommer til å få stadig større gjennomslag. Nå skal selvsagt enhver bedrift understreke hvor viktig bærekraft er. For en del er det fortsatt mer et honnørord enn et begrep som preger virksomheten. Men utviklingen kommer til å gå raskt. De som ikke følger med kommer til å bli straffet på markedene.

– Men det er mye uro og turbulens i mange av disse markedene?

– Ja, og den turbulensen kan påvirke oss og adgangen til viktige markeder. Men vi ligger i en stabil region. Det gir oss fotfeste. En stor fordel. Her finnes det mye innovasjonskraft vi kan dra nytte av, sier Kai Eide.

Han mener vi må kjenne vår besøkelsestid, og slå oss sammen med nabolaget.

–  Det er i ferd med å utvikle seg en megaregion fra Nord-Tyskland og nordover med Danmark, Sverige og forhåpentligvis Norge. Her er det viktig at vi «henger oss på», slik at vi ikke blir «perifersert» i vårt eget nærområde. Det må ikke glippe. Med all den turbulensen vi ser rundt oss, er det viktig å stå støtt i eget nabolag.