Vellykket digital inkludering – men ikke for alle

Hvordan omstille et helt inkluderingsfelt? Hvilke erfaringer har de ulike aktørene? Det var tema for et seminar på nettet – et webinar – i forrige uke i regi av SoCentral, et selskap som ønsker å fremme samarbeid på tvers av sektorer innenfor inkluderingsfeltet.

Dette feltet omfatter et stort antall aktører som arbeider innenfor helse, sosial, arbeid, mangfold og inkludering. På webinaret var det blant annet deltakere fra store og små frivillige organisasjoner, kommuneansatte og brukere av ulike offentlige tjenester.

Folk i bransjen har enda større behov for å snakke med hverandre nå.

– Vi ønsket å lage en felles arena hvor de ulike aktørene på inkluderingsfeltet kunne treffe hverandre og drøfte muligheter og utfordringer i den nye epidemihverdagen. Folk i bransjen har enda større behov for å snakke med hverandre nå, sier Marie Harbo Dahle.

Hun er ansatt i SoCentral og leder dessuten inkluderingsdagene, en arena der de ulike aktørene kan møtes. Webinaret var en del av inkluderingsdagene, og arrangeres av SoCentral og organisasjonsutvikleren Kybri.

Rammer hardt

Vanligvis foregår inkluderingsdagene som fysiske møter.

Men i skrivende stund er den største utfordringen korona-epidemien, og i tråd med alle smittevernregler gikk inkluderingsdagen forrige uke av stabelen over Zoom.

Korona-epidemien rammer inkluderingsfeltet hardt.

– Korona-epidemien rammer inkluderingsfeltet hardt, fordi de menneskene man jobber med på inkluderingsfeltet er sårbare fra før. Disse gruppene har det nå enda vanskeligere, det kan for eksempel hende de er utsatt for å bli syke. Størrelsen på denne gruppen vil sannsynligvis bare øke i løpet av denne perioden. Derfor er det så viktig at vi møtes nå, alle som jobber med inkludering, sier hun.

Konkrete utfordringer

I tillegg til hvordan de løser inkluderingsoppgavene, sto mer konkrete utfordringer som går på hvordan de digitale løsningene fungerer på tapetet. Mange av løsningene er dyre, og ikke alle som driver med inkludering vil ha ressurser til å ta dem i bruk. Dessuten er det ikke sikkert at menneskene de jobber med, behersker digitale hjelpemidler.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

OVER DET GANSKE LAND: Marie Harbo Dahle er leder for inkluderingsdagene, og sier at overgangen til digital møteplass har gjort at folk over hele Norge deltar.

Foto

Monica Strømdahl

– En annen stor utfordring er personvernet og hvordan de digitale løsningene ivaretar dette. Dette er spesielt viktig når det gjelder de ekstra sårbare gruppene, og vi ville høre mer om hvordan ulike håndterte det, sier Dahle.

En av innlederne på var Atlas kompetanse. De er en bedrift som arbeider med å forebygge utenforskap blant barn og unge og leverer tjenester som familieveiledning og andre hjelpetiltak til kommunens barnevern- og flyktningtjenester.

Ifølge Atlas er det også noen fordeler ved de nye prosedyrene som er innført hos dem. For eksempel opplever de å få en nærere relasjon til familiene de skal veilede gjennom videosamtaler enn det de tidligere har fått over telefon. Det er dessuten enklere å se hvordan det står til med familien når man også får se dem.

Sektoroverskridende

Inkluderingsfeltet er et stort felt og omfatter flere sektører: Mennesker som jobber i Nav, kommunen, frivillig sektor, sosiale entreprenører og arbeidsinkluderingsbedrifter. Det finnes i utgangspunktet få andre som jobber sektoroverskridende på inkluderingsfeltet, og Dahle forteller at utfordringene ser veldig ulike ut, avhengig av hvor i feltet man jobber.

En annen stor utfordring er personvernet og hvordan de digitale løsningene ivaretar dette.

– Likevel har vi aldri hatt så mange påmeldte som det har vært nå, så det er alt fra familievernkontorer til Røde Kors som har behov for en slik felles plattform, sier hun.

Fordeler ved å gå digitalt

Inkluderingsdagene har holdt på i Oslo siden 2016. De har nå fått et søsterarrangement i Rogaland. Med de digitale arrangementene har de i det minste oppnådd at kunnskapen kan deles blant flere.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

 

INKLUDERINGSDAGENE PRE-KORONA: Inkluderingsdagene slik de avholdes under normale omstendigheter. Korona-epidemien har imidlertid flyttet møteplassen over i den digitale verdenen.

Foto

Olav Helleland

– I det store og det hele er vel epidemien vanskelig for de fleste på feltet. Men på den positive siden kan vi få med flere på disse møtene, fordi man nå kan sitte over hele landet og være med. Dermed får vi delt kunnskap både på tvers av sektorer og på tvers av fylkesgrensene, sier hun.  

Bredere kontakt

Også Velferdsetaten i Oslo var medarrangør av seminaret. Spesialrådgiver Lars Mannsåker forteller at mange har snudd seg raskt om og tilpasset tjenestene til en ny hverdag.

– Vi ønsket å bringe organisasjonene sammen til rådslagning og formidle kunnskap i nye arbeidsmåter, så viktige aktivitetstilbud kan videreføres i nye former. Mange aktivitetstilbud er midlertidig stengt, men mange har startet å følge opp medlemmer og aktivitetsdeltakere på telefon, og noen har flyttet kurs, trening og andre aktiviteter over på sosiale plattformer, sier han.

I det store og det hele er vel epidemien vanskelig for de fleste på feltet.

Han peker også på mulighetene situasjonen gir.

– Som en del musikere har fått et nytt publikum gjennom Brakkesyke og andre digitale konserter, kan også organisasjonene nå ut til nye innbyggere med sine tilbud. For eksempel forteller Angstringen at de nå får deltakere i selvhjelpsgrupper fra avsidesliggende steder som til nå har vært avskåret fra å delta på grunn av geografisk avstand.

Utradert bedrift

Forholdsvis sømløs digital overgang og nye muligheter til tross, noen bedrifter er ikke rigget for overgangen til det digitale. For eksempel er det ikke lett å gå over til digitale løsninger når man driver med arbeidsinkludering innen restaurant og cateringfeltet. Mestringsguiden er en av dem. De pleier ofte å delta på inkluderingsdagene, men nå om dagen har de helt andre problemer de må bruke tiden sin på.

Daglig leder Ragnhild Slettner forteller at epidemien har gått hardt ut over deres bedrift.

 

HÅPER: Daglig leder i Mestringsguiden Ragnhild Slettner håper vi snart kan spise ute igjen, at jobbmøter vil skje på jobb - og at de vil bestille mat.

Foto

Mestringsguiden

– Vi er stengt. Vi har null virksomhet. I vår bransje så er ikke hjemmekontor et alternativ, vi venter bare på at ting skal gå over til sånn som det var før, sier hun.

I utgangspunktet driver de én matbod med syrisk mat, én eritreisk restaurant og en kafé. I tillegg har de catering fra alle stedene. Matkonseptene er bygget opp rundt kvalifikasjonene og kunnskapen til tidligere flyktninger.

Permitteringer

Hos Mestringsguiden er alle ansatte nå permittert. Slettner forteller at hun var knust da hun forsto at de måtte stenge ned og permittere alle.

Dette er ille for alle, men det er noe med det å skulle permittere en gruppe som allerede er sårbare.

– Det gjelder jo de fleste som er permittert, men vi har et enda større fokus på å skape arbeidsplasser for folk som i utgangspunktet er langt unna arbeidslivet. Dette er ille for alle, men det er noe med det å skulle permittere en gruppe som allerede er sårbare, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

 

INJERA-FEBER: Mestringsguiden driver også den eritreiske restauranten Injera Palace. Den er stengt nå, men de får flere og flere bestillinger på injera-pannekaker.

Foto

Bård Gundersen

Men reaksjonen hos de ansatte var annerledes enn hun hadde sett for seg.

– Jeg vil berømme de ansatte hos oss. De har vært ute en vinternatt før, og til tross for at de ble permittert på dagen, var det de som sto og sa til meg at «dette kommer til å gå bra, Ragnhild», forteller hun.  

– Hva med å starte med Take Away?

– Det er en mulighet, men det krever mye å skulle starte opp igjen når man driver med råvarer, da kan konkursen fort komme enda nærmere, sier hun.

Cateringstopp etter digitale møter

Hun er dessuten bekymret for at arbeidsplasser rundt om i Oslo blir vel komfortable med zoom-møter eller andre digitale plattformer.

Det er jo ingen som bestiller catering når alle møter er digitale.

– Det er jo ingen som bestiller catering når alle møter er digitale. Vi har mistet mange kunder både på catering til møter og på restaurant og matbodene våre over natta. Jeg håper virkelig at folk begynner å holde fysiske møter igjen, sier hun.

Injera-bestillinger

Helt lukket ned har de imidlertid ikke. De driver med catering til privatpersoner, men i svært liten skala.

– Om jeg skulle tyne noe positivt ut av dette her, så er det at vi har fått litt flere bestillinger på den eritreiske pannekaken injera.

Jeg gleder meg til den dagen vi igjen kan sitte og se hverandre inn i øynene når vi snakker til hverandre.

Det etiopiske og eritreiske miljøet i Oslo pleier å importere injera. Men det kan de ikke lenger.

– Ettersom flyruter har stanset, er det tomt for injera i butikken. Det fører til at vi har fått en oppgang i bestillinger hos oss. Vi håper det vil fortsette også etter epidemien, at folk når får øynene opp for at vår kortreiste og ferske injera faktisk er mye bedre enn den importerte, sier hun.

Alt i alt håper imidlertid Slettner at ting går tilbake til normalen så fort som mulig.

– Det er selvsagt viktig å vente til det er forsvarlig, men jeg gleder meg til den dagen vi igjen kan sitte og se hverandre inn i øynene når vi snakker til hverandre uten flere meters avstand, og at møtevirksomhet og restaurantliv starter opp igjen, avslutter hun.