Tar til orde for mye større tiltakspakker for økonomien

I en svært uoversiktlig situasjon på verdens børser, overgår den såkalte Vix-indeksen som skal gi en målbar indikasjon på frykten i aksjemarkedet, nivået fra finanskrisen i 2009.

Foto

Vix-indeksen - et mål på frykt i finansmarkedet er nå høyere enn under finanskrisen. Kilde: Macrobond, Sparebank1 Kapitalforvaltning.

Det mangler ikke på dårlige økonomiske nyheter for Norges del.

• Siden toppen i januar har hovedindeksen på Oslo Børs falt fra 30 prosent.

• De siste tre dagene har 45.000 permitterte søkt om dagpenger hos NAV.

• Mange bedrifter, særlig innen reiseliv og varehandel, har mistet kunder og står i en likviditetsskvis.

• Samtidig har oljeprisen falt til 30 dollar fatet i en tid hvor ordrebøkene i leverandørindustrien står tomme.

• Med det har kronekursen svekket seg kraftig mot de fleste andre valutaer. Det styrker eksportrettet industri, men gjør alle importerte varer dyrere.

D-ordet

Nå snakker stadig flere økonomiske eksperter om en krise som vil kunne måles med den store depresjonen på 30-tallet.

Den norske kommentatoren i Financial Times, Martin Sandbu, viser til utregninger som kan skremme selv de mest garvende finansfolk.

Hvis koronaviruset medfører at økonomien går for halv maskin i en måned, og deretter for 3/4-dels maskin de neste to månedene, blir resultatet et fall i BNP på 10 prosent på årsbasis.

BNP falt med 13 prosent i de to første månedene i Kina.

Sandbu, - med forrige finanskrise frisk i minne, frykter nasjonale myndigheter i Europa ikke vil komme til å gjøre nok for å forhindre dette.

I en kommentar i FT skriver han at enkelte mener tiltakspakkene må tilsvare minst dette forventede fallet. Det betyr finanspolitiske tiltak som helts overgår 10 prosent av BNP - nesten utenkelig store summer.

For Norges del innebærer det over 350 milliarder kroner.

Regjeringens tiltakspakke er på rundt 100 milliarder kroner til nå - men dette er ikke rene finanspolitiske tiltak. Det meste er låneordninger som skal sikre bedriftenes likviditet. 

Foto

Martin Sandbu hilser på Kronprins Haakon i 2017. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix.

Den spanske EU-politikeren Luis Garicano har vært professor ved Universitetet i Chicago. Mandag foreslo han en tiltakspakke for EU på 500 milliarder EU - om lag 4 prosent av EUs BNP.

Økonomiprofessor ved UiO, Steinar Holden, er blant dem som er tydelige på at myndighetene må stimulere økonomien. 

– Ja, det er behov for store finanspolitiske tiltak, sier han.

Slik han ser det er det Ikke primært for å forhindre nedgangen i aktiviteten, fordi mesteparten av nedgangen i aktivitet er ønsket for å dempe spredning av koronasmitte. Hovedhensikten er å kompensere arbeidstakere og bedrifter for inntektstap, og minske de negative langsiktige virkningene for arbeidstakere og bedrifter.

– Det vil bidra til å motvirke nedgang i resten av økonomien, som ikke er direkte rammet av tiltakene mot spredning av smitte, sier han til Dagens Perspektiv.

Holden peker på at tiltakspakkenes størrelse blir helt avhengig av varigheten på epidemien og tiltakene mot spredning. Han anslår at staten vil tape på reduserte skatte- og avgiftsinntekter på grunn av nedgangen i økonomien, pluss økte utgifter til støttetiltak og slike ting. 

– Det kan bli betydelig mer enn 4 prosent av BNP, sier han.

Slipper ikke unna

Sjeføkonom i Sparebank 1 Kapitalforvaltning, Harald Magnus Andreasse, er klar på at vi ikke kommer utenom resesjon, men at det blir feil å sette igang med store finanspolitiske programmer nå. 

– Nedgang i produksjonen er etter hensikten. Vi skal ikke ut og gjøre ting nå, vi skal sitte hjemme for å unngå smitte, sier han til Dagens Perspektiv. 

Han er klar på at det økonomiske tapet som nå oppstår, ikke skyldes mangel på etterspørsel i økonomien. 

– Det er derfor mindre behov for finanspolitikk. Vi kan ikke subsidiere folk til å fly mer, for folk skal ikke fly nå, sier han.

Andreassen anslår produksjonstapet til å bli på i verste fall 20 prosent. Selv om mange fortsatt jobber fra hjemmekontorene, er det full stopp i hotell, restaurant og flybransjen.

Han presiserer at vi er langt unna det nå. 

– Spørsmålet er hva vi skal gjøre for de som er mest utsatt og hvordan vi skal sikre oss at vi kommer igang igjen når faren er over, sier han. 

Stortinget har vedtatt at permitterte skal ha 100 prosent lønn. Andreassen mener det er for gunstig. 

– Man kunne vedtatt 90 prosent. Nå kan bedriftene velte lønnskostnaden over på staten. 

Men fordelen er at selv permitterte kan komme til å ha ganske mye penger til overs når karantenen er over.

En prosent av oljefondet

Uansett vil selv 20 prosent ledighet ikke bety mer enn 20 til 30 milliarder kroner i økte offentlige utfgifter i måneden.

– La oss si at vi bruker 100 milliarder til dette i tre måneder. Da har vi brukt en prosent av oljefondet. Det er ikke mer enn at vi holder tilbake oljepengebruken med 3 milliarder per år i resten av fondets levetid, sier han og setter det på spissen: 

– I stedet for at vi bruker 290 milliarder oljepenger i året, kan vi bruke 287 milliarder kroner. 

En virkelig rolle for finanspolitikk blir det kanskje ikke før etter smittefaren er borte. Faren er at folk endrer holdninger som følge av krisen. 

– Kanskje folk innser at de har hatt litt mye gjeld. Kanskje vil de betale tilbake litt. Så etterspør de mindre bolig slik at prisene og byggingen faller. Da vil det være riktig å vurdere finanspolitiske tiltak.