Stortinget som sikkerhetsventil

Aslak Bonde analyserer politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE | I krisetider slutter de fleste opp om regjeringen og myndighetene. Denne gangen kan Erna Solberg regne med ekstra sterk og langvarig støtte fordi krisen er så stor, og fordi det er vanskeligere enn ellers å vite hva som er gode mottiltak.

Kritikken kommer – men ikke ennå

De store politiske oppgjørene om korona-krisen tar det derfor lang tid før vi får. Det kan bli som etter terroren 22. juli: Da var det full støtte til regjeringen de første ukene, deretter kom det en del spredt kritikk. Først etter drøyt ett år kom 22. juli-kommisjonen med sin rapport, og det ble reell politisk diskusjon om myndighetenes ansvar for at terroristen fikk så lett spill i forkant, og for at han ikke ble stanset tidligere.

Når koronakrisen skal evalueres – forhåpentligvis en gang neste år, vet vi allerede nå at det kommer til å bli tøff kritikk av regjeringens beredskapstenkning. Hvorfor hadde vi ikke lagret mer utstyr for smittevern? Tenkte vi for lite på forsyningssikkerheten for mat og medisiner? Og ikke minst: Hvorfor er det så få sykehussenger i beredskap? Så vil det selvfølgelig bli diskusjon om riktigheten av de ekstremt kraftige og langvarige tiltakene som nå er iverksatt.

Opposisjonspartiene på Stortinget forbereder seg allerede på de diskusjonene, men bare meget forsiktig. Hovedbudskapet er hele tiden at de stiller seg bak regjeringen i denne vanskelige tiden. På pressekonferansene har de ulike partiene skrytt av hverandre, og i stortingssalen har debattene vært korte fordi representantene i veldig liten grad har bedt om replikker på hverandres innlegg.

Opposisjonen korrigerte

Samtidig har opposisjonen flere ganger de siste ukene korrigert regjeringens politikk. Den første økonomiske redningspakken og Koronaloven så ganske annerledes ut etter at Stortinget hadde behandlet regjeringens forslag. For redningspakkens del skyldtes det i stor grad at de økonomiske utsiktene ble kraftig forverret på de få dagene som gikk fra regjeringen fremmet sitt forslag til Stortinget behandlet det.

Når det gjelder Koronaloven, var det protester utenfra som førte til endringene. De parlamentariske lederne for de fire opposisjonspartiene hadde hatt hemmelige forhandlinger med regjeringen og var i utgangspunktet innstilt på at de i store trekk kunne godta det forslaget som kom fra regjeringen.

De hadde neppe sett for seg at det ville bli så sterke negative reaksjoner fra et så bredt juristmiljø. Dermed oppsto den kjente dynamikken med at først ett, så to av opposisjonspartiene varslet offentlig at de ville gå imot loven. Det er lite fristende for Ap og/eller SV å stå igjen som ensomme forsvarere av regjeringen, og dermed ble loven snevret kraftig inn.

I ettertid ble det stående som en prosess som tjente Stortinget til ære. Ja, den viste at vi kanskje akkurat nå har en perfekt balanse mellom den utøvende og lovgivende mak

I ettertid ble det stående som en prosess som tjente Stortinget til ære. Ja, den viste at vi kanskje akkurat nå har en perfekt balanse mellom den utøvende og lovgivende makt. Solberg-regjeringen er formelt svak, fordi den ikke har flertall bak seg i Stortinget, men den er reelt sterk fordi den sitter med lederansvar i en krisetid der alle vil slutte opp om de ansvarlige.

Opposisjonspartiene er formelt sterke fordi de har flertall i en situasjon der de tradisjonelle skillene mellom dem ikke spiller så stor rolle. Reelt sett er de imidlertid svake fordi de vet at publikum vil mislike dem, dersom de lager for store problemer for regjeringen.

Resultatet blir at Stortinget fungerer som en sikkerhetsventil slik det var i Koronalov-saken, og som en ansvarlig lobbyist slik det var i saken om den første økonomiske redningspakken. De seks opposisjonspartiene har tilsammen et mye bredere kontaktnett enn det regjeringen har.

Det betyr at de har en stor evne til å kanalisere de mange ulike kravene og behovene inn mot krisehåndtererne i regjeringen. Dette kommer vi til å se mer av helgen, når Finanskomitéen skal starte behandlingen av den andre redningspakken – den som blir presentert i dag, fredag.

Kritikk mot hytteforbudet?

Spørsmålet i denne runden blir om opposisjonens korrigeringer av regjeringens forslag blir like ansvarlige og fornuftige som de var for to helger siden. Da var alle utvidelser og forbedringer av redningspakken riktige fordi permitteringstallene gikk i været, mens konkurstruslene ble stadig mer reelle. Denne helgen er det økonomiske alvoret enda mye større, men det kommer også til å være gjenspeilet i regjeringens forslag.

Det er derfor ikke like sikkert at enhver ny ordning og påplussing fra opposisjonen vil være riktig – verken på kort eller lang sikt. Likevel kan vi anta at mange av dem vil bli vedtatt uten diskusjon. I dagens situasjon er det ikke bare opposisjonen som er lojal mot regjeringen. Lojaliteten går den andre veien også. Ønsket om tilnærmet enstemmighet er meget sterkt hos alle.

Det gjelder også for det aller vanskeligste spørsmålet om hvor kraftig tiltakene bør være for å begrense smitten. Denne uken er det blitt tydelig at det kommer noe ulike råd til regjeringen fra helse- og smitteekspertene. Regjeringen har valgt å følge Helsedirektoratets råd om en strategi der man forsøker å presse ned smittetallene så mye at vi hele tiden holder antallet koronapasienter på sykehusene relativt lavt.

Folkehelseinstituttet, og de fleste europeiske smitteekspertene er i utgangspunktet mer i favør av at man kan ha litt høyere smittetall. Da kan man ha litt mindre inngripende tiltak over et kortere tidsrom, men man kan ende opp med flere mennesker på sykehus på samme tid. Kanskje flere pasienter enn sykehusene har kapasitet til.

Når det gis alternative råd fra fagfolkene, og når det ene tillater at man kanskje kan åpne skolene og idrettsbanene, mens det andre ikke gjør det, skulle man tro at noen opposisjonspolitikere grep sjansen og markerte uenighet med regjeringen. Man ville uansett lene seg på fagkunnskapen. Men, det kommer neppe til å skje med det første. Usikkerheten om hva som er riktig er for stor. Akkurat nå kan det også virke som om Sveriges strategi – med mindre inngripende tiltak enn her i landet – fører til ganske mange flere dødsfall.

Da gjenstår bare hytteforbudet som et mulig uenighetspunkt mellom regjeringen og Stortinget. Det er nemlig ikke begrunnet i smittevern. Det er bare de kommunene med et stort antall hytter i forhold til egen befolkning som åpenbart har grunn til å frykte et overbelastet helsevesen i påsken.

Siv Jensen varslet allerede denne uken at hun synes regjeringen bør myke opp forbudet fordi det ikke er lett å forstå. Neste uke kan hun få følge av flere opposisjonspolitikere i kravet om en oppmyking. I så fall vil de vise til at Stortingets rolle i krisetider nettopp er å fungere som en sikkerhetsventil. De folkevalgte må sørge for at politikken blir forstått av folk flest.