Slik er det kriminelle arbeidslivet i 2020

For tre år siden viste en analyse av arbeidslivskriminalitet, enten det er underbetaling av utenlandske arbeidstakere, unndragelse av skatt og avgift eller andre ting, at aktører som operer ulovlig, fremstår som lovlydige i myndighetenes registre.

I tiden etter 2017 har derfor politi- og kontrolletatenes bekjempelse blitt rettet mot aktører, mer enn bransjer.

Det er Nasjonal tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) som i rapporten Situasjonsbeskrivelsen 2020, gir den siste oversikten over utbredelsen av arbeidslivskriminalitet i Norge.

NTAES har benyttet data fra politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten i tillegg til informasjon fra Akrimsentrene i arbeidet.

Ulv i fåreklær

Samtlige av de 16 identifiserte kriminelle nettverkene i rapporten bruker utenlandsk arbeidskraft.

I kontroller er arbeidstakere fra Polen, Litauen og Romania de største gruppene. I det siste er det også registrert en økning ulovlig arbeid utført av ukrainere, særlig innen byggebransjen.

Midlertidig opphold og avhengighet til den utenlandske arbeidsgiveren, er faktorer som øker sårbarheten for utenlandske arbeidstakere. Arbeidstakerne underbetales, utfører til dels farlig arbeid og arbeider langt ut over lovpålagte arbeidstidsbestemmelser.

Trusselaktørene

Rapporten peker på at de såkalte trusselaktørene i disse nettverkene har fått utbetalt 22 millioner kroner mellom 2015 og 2018 for oppdrag for norske kommuner. Det er utbetalt 15,7 millioner fra NAV.

Analysen viser videre at trusselaktørene har hatt ledende roller i 330 virksomheter siden 2014 og blitt mistenkt eller siktet i 941 saker. Kun 140 av sakene har medført domfellelse, men 250 av disse ble henlagt på grunn av bevisets stilling.

Spekulerer i jussen

Enkelte utenlandske virksomheter benytter seg av falsk dokumentasjon tilpasset norske myndigheter for å kamuflere brudd på lønns- og arbeidsvilkår.

I rapporten pekes det på at brudd på lønnsvilkår ikke er straffbart i områder utenfor allmenngjort lønn. Deler av anleggsbransjen befinner seg i slike «tariff-tomme rom».

Utenfor allmenngjort område kan hverken Arbeidstilsynet eller andre etater gripe inn og sanksjonere en leverandør for brudd på kontaktsvilkårene. Da er det opp til oppdragsgiver å undersøke leverandørene sine selv.

Ofte er også den allmenngjorte lønnen bare et tall på en lønnsslipp som kan vises frem for myndighetene. Den ekte lønnen er mye lavere og kan bare avdekkes i samtaler med arbeidstakerne.

En annen fremgangsmåte er at arbeidsgiver krever deler av lønnen tilbake, såkalt «payback». Myndighetene avdekket i kontroll en arbeidsgiver som opererte med to sett kontrakter. Mens den offisielle var helt i tråd med regler og krav, fantes det en annen kontrakt med arbeidstaker hvor 40 prosent av lønnen måtte tilbakebetales ved hjemreise.

Sivilrettslig smutthull

I rapporten understrekes det at flere virksomheter spekulerer i at utbetaling av skyldig lønn er sivilrettslig. Da er det arbeidstakernes eget ansvar å ordne opp, og mange velger taushet - ofte i frykt for voldelige represalier. 22 prosent av miljøene knyttes til voldelige hendelser.

Flere bruker også enkeltpersonforetak for å omgå allmenngjøring og arbeidsmiljøloven. Arbeidstakere blir bedt om å etablere enkeltpersonforetak enten i hjemlandet, eller etter ankomst til Norge. Men det er avdekket at innehaver av disse foretakene ikke virker å styre noe selv - verken oppdrag, tidsbruk eller pris.

Utbyttet investeres i eiendom

Utbyttet fra kriminell aktivitet blir ofte investert i eiendom. Rapporten mistenker at rundt halvparten har endt opp i eiendomsmarkedet. Megleres rapporter av mistenkelige transaksjoner til Økokrim har skutt i været fra 45 i 2015 til 886 i 2019.

Kunnskapen om kriminell aktivet synes også å gå i arv. Arbeidstakere tar gjerne med seg grepene som de har sett egne ledere bruke når de starter egen virksomhet. «Veien fra billig arbeidskraft til selvstendig aktør i arbeidslivskriminalitet blir en karrierestige», heter det i rapporten.

Krevende å etterforske

Saker med underbetaling av utenlandske arbeidstakere er ressurskrevende for politiet. Blant annet må man hente inn original dokumentasjon fra virksomheter i utlandet.

Da Riksrevisjonen undersøkte innsatsen mot arbeidsmiljøkriminalitet i 2016, kom de til at mange saker tok svært mye tid.