Kvinners ­økonomiske ­frihet

Julie Lødrup er førstesekretær i LO.

SYNSPUNKT. Kvinner og menn jobber på ulike arbeidsplasser, har ulike typer stillinger, jobber ikke like mange timer og tjener ikke like mye. Det går utover kvinners økonomiske frihet.

Vi har ikke likelønn

I 2018 tjente kvinner i gjennomsnitt 87,1 prosent av det menn gjør, per månedsverk. Kvinners arbeid blir altså verdsatt til 87,1 prosent av menns arbeid.

Likelønnsgapet, avstanden mellom kvinners og menns lønn per månedsverk, er dermed på 12,9 prosent.

Dette er situasjonen når vi regner om lønnen til at alle som jobber heltid. Slik er dessverre ikke virkeligheten. I realiteten tjener kvinner rundt 70 prosent av det menn gjør. Det betyr at kvinners økonomiske frihet er 70 prosent av menns.

En forskjell som får store konsekvenser for menneskers liv, hverdag og frihet. Det kan for eksempel bety at mens en mann kan få råd til å kjøpe en treroms, kan en tilsvarende kvinne få råd til å kjøpe en toroms.

Likelønn er en del av et større bilde. Skal vi få gjort noe, må vi se det i sammenheng med det kjønnsdelte arbeidslivet, hvilke type stillinger kvinner har, arbeidstid og andelen som jobber deltid.

Skal kvinner ha den samme økonomiske friheten som menn, må vi både minske likelønnsgapet per månedsverk, og vi må skape en bedre heltidskultur.

Arbeidstid er viktig

Kjønnsforskjellene på deltidsarbeid er store. Blant kvinner jobber nesten fire av ti deltid, mens bare en av syv menn jobber deltid. I tillegg til at dette selvsagt gjør at kvinner tjener mindre fordi de jobber mindre, har deltidsansatte også færre muligheter for kompetanseutvikling, og dermed jobb- og lønnsutvikling. Til syvende og sist gir det også utslag på pensjonen. Kvinner er altfor ofte pensjonstapere. Norske bedrifter, kommuner og statlige organer trenger kvinners arbeidskraft hele uken, ikke bare noen timer.

Vi trenger et krafttak mot deltidskulturen på altfor mange kvinnedominerte arbeidsplasser.

Partene må sammen jobbe for å finne konkrete løsninger på hver enkelt arbeidsplass.

Må velge utradisjonelt

Det kjønnsdelte arbeidslivet forklarer nesten halvparten av likelønnsgapet. Veien mot likelønn krever at flere velger utradisjonelle utdanninger og yrker. Tradisjonelle mannsjobber må bli mer attraktive for kvinner – og motsatt.

Det handler mye om arbeidstid, for begge kjønn. Heltid må være en selvfølge i bransjer som nå er kvinnedominerte hvis det skal være realistisk å rekruttere flere menn. Alle jobber må være mulig å kombinere med et vanlig familieliv. Det vil begge kjønn tjene på.

Ungdom er bare 15 år når de for første gang skal ta valg som får stor betydning for yrkeslivet deres.

Det er en periode der mange er sårbare for gruppepress og tradisjonelle tanker om kjønnsroller. For at unge skal velge yrker som er i tråd med deres evner og interesser heller enn hva samfunnet forventer, ønsker LO at arbeidslivet skal mer inn i skolen så elevene kan ta mer informerte valg.

Et viktig virkemiddel kan være å etablere et Nasjonalt kompetansesenter for utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.

Det kan stimulere direkte til utradisjonelle valg og bidra til at unge opplever at valgene de har tatt blir akseptert og respektert.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

1. januar i år fikk vi et nytt virkemiddel. Aktivitets- og redegjørelsesplikten er styrket og arbeidsgivere skal nå rapportere på likelønn og deltid. Vi håper dette blir tatt godt imot og blir brukt som et konstruktivt verktøy for å lage positiv endring.

Gjennom å jevnlig kartlegge situasjonen for likelønn og deltid kan vi kan bruke partssamarbeidet på sitt beste og sammen lage gode tiltak for forbedringer.