Ekspertledelse er farlig, skriver kronikkforfatterne.

Foto

iStock

Kunnskapsledelse eller begeistringsledelse? Ja takk, begge deler!

Publisert: 27. mars 2020 kl 07.52
Oppdatert: 27. mars 2020 kl 07.52

Av Morten Eriksen-Deinoff, HumanEffect og Jon Morten Melhus, Humor & Lønnsomhet

SYNSPUNKT. Kunnskapsledelse er det som nå gjelder, sier Jan Wiese i Dagens Perspektiv 20.mars. «Koronakrisen har bidratt til at folk er opptatt av andre ting enn soft skills (kommunikasjonsevner, kreativitet, kritisk tenkning, motivasjon, fleksibilitet eller evne til å løse problemer,)», hevder Wiese.

Vi sier at det er nettopp nå lederens evner til å kommunisere, lede møter og samtaler for kreative løsninger, realitetsorientere bedriften med kritisk tenking sammen med kolleger og sørge for å holde motet opp hos alle, er avgjørende.

Lederens lederegenskaper blir denne våren satt på prøve.

En leder har alltid hatt bruke for kunnskaper for å lede godt. Det er ikke mer viktig nå. Kunnskaper om bransjen og markedet, produkter og tjenester, framtidige muligheter og hvordan utnytte bedriftens styrker, er nødvendig.

Det som bekymrer oss er når bedriftsledere toner ned betydningen av motivasjon og relasjoner – såkalte «soft skills». Nå er det nærhet og engasjement i beslutninger som trengs for overlevelse.

Forleden overhørte vi en samtale der den ene inviterte den andre til «en kaffe på Skype». Vi lærer oss å kommunisere på nye måter. Vi kan – og vi bør – lære oss åpne og fortrolige samtaler ansikt til ansikt på PC’en. Det er fremmed, men mulig.

Saken fortsetter under annonsen

I koronatider er det farlig å si at det er kunnskaper først og fremst som er avgjørende. Det gir grobunn for den sterke mann med overbevisende direktiver og retningslinjer tilsynelatende basert på fakta og kunnskaper.

Ekspertledelse er farlig. Vi forledes av hans veltalenhet og stoiske ro. Vi kan kalle det «jeg vet best»-ledelse. Hvis vi tror at det finnes fasitløsninger denne våren, tar vi feil. Bedre blir det ikke dersom lederen tilkaller en utenforstående ekspert til å fortelle hva som skal gjøres.

I dag mer enn noen gang behøver medarbeideren en tro på at arbeidsplassen fortsatt er der etter permisjonstiden. 

Fortsatt er det lurt å involvere alle medarbeidere i å definere hvilke problemer vi som bedrift står overfor og spørre om ideer til hva som kan gjøres i åpne og engasjerende samtaler.

«Jeg vil mye heller gjennomføre tiltak jeg har vært med på å beslutte, enn tiltak jeg ikke forstår!» utrykte en medarbeider til oss for mange år siden.

Det sier alt. Å skape forståelse er avgjørende for å skape tro i koronatider. Forståelsen kan ikke dikteres av én mann. Denne våren spør vi våre kolleger og medarbeidere mer enn vi beordrer dem.

Vi trekker dem med på å definere markedets behov, kundenes problemer, bedriftens styrker og hva som bør gjøres annerledes. Det finnes et liv etter korona. Nå er tiden for å forberede oss på det. Og vi gjøre det med videokonferanser.

Saken fortsetter under annonsen