Kommune-gamblingen

Aslak Bonde analyserer politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE | Denne uken kom de endelige Kostra-tallene for i fjor. Denne detaljerte og sammenlignende oversikten over kommunenes økonomi viser at over 40 prosent av kommunene drev med underskudd.

Dersom man ser alle kommuner under ett, er driftsresultatet fortsatt på nesten to prosent, og det er mer enn ekspertene anbefaler. Samtidig trekker spesielt Oslo og et par av de andre store kommunene dette gjennomsnittet kraftig opp. Tar man bort de seks kommunene med størst overskudd, havner landsgjennomsnittet på 1,5 – et godt stykke under det anbefalte nivået.

Het diskusjon

Dette er bakteppet for en av de politiske diskusjonen som kan bli aller hetest i det lange året frem mot valget i september 2021. Kommuneøkonomi høres tørt og kjedelig ut, men det er i kommunene de viktigste velferdstjenestene drives og det er i stor grad kommunenes budsjetter som avgjør om vi får gode skoler og omsorgstjenester. Kommunene er også store kjøpere av varer og tjenester fra privat sektor.

Det siste har vært et viktig poeng i diskusjonen om den hittil siste korona-redningspakken. Den såkalte fase tre-pakken har til formål å få hjulene i gang igjen i økonomien, og det har vært fast praksis i tilsvarende redningspakker tidligere at man har gitt kommunene penger til å fremskynde ulike infrastrukturprosjekter slik at de kan kompensere for sviktende privat etterspørsel etter varer og tjenester.

Også denne gangen kom det penger til kommunene for å fremskynde prosjekter, men summene var relativt små. Ifølge mange av ordførerne demmer de ikke opp for kostnadene som følger med korona-håndteringen. De hevder at økonomien nå er så anstrengt at de må stramme inn på budsjettene i halvtårs-revideringene som pågår nå  – noe som fører til at planlagte investeringer blir skjøvet frem i tid. I stedet for å gjøre kommunene i stand til å få fart i økonomien, sørger regjeringen for at de bremser den ytterligere.

I hvert fall ifølge ordførere som tilhører de rødgrønne opposisjonspartiene. Høyres ordførere og regjeringens representanter er sterkt uenige. De viser til at kommuneøkonomien fortsatt er veldig sunn på generell basis og at regjeringen tydelig har sagt at kommunene skal bli kompensert for sine ekstra korona-utgifter. Dersom de nå strammer inn, er det fordi de over lang tid har drevet for dårlig, og da er det ikke riktig at regjeringen går inn og kompenserer for det. Kommunalminister Nicolai Astrup legger i tillegg til at mange kommuner etterhvert har bygget seg opp ganske store fond som det går an å hente penger ut av.

Offensiv statsråd

Astrup var skikkelig på offensiven da han i Stortinget onsdag forsvarte regjeringens opplegg for kommunene. Mens Aps talsmann sto på talerstolen og refererte hvordan navngitte kommuner var i ferd med å kutte i budsjettene, satt kommunalministeren på sin plass og googlet de samme kommunene.

Han kunne ikke finne de forslagene til kutt som Ap refererte. Han fortalte også fra talerstolen at han har gjort det til en fast praksis å ringe ordførere som klager for å få dem til å dokumentere sine påstander. Da kommer de ofte frem til en felles enighet om at situasjonen ikke er så ille, og at korona-situasjonen ikke har gjort noe fra eller til for kommunenes økonomi.

Dette siste er et viktig poeng for Astrup og regjeringen. I den grad kommunene sliter med økonomien skyldes det situasjonen før koronasmitten kom. Det må ikke bli slik at man bruker vinterens og vårens krise til å få dekket opp for feil og mangler som oppsto i fjor.

Den store ­fordelen for de rødgrønne er at de nå har fått Kostra-tall som viser at økonomien er ­dårligere enn før

Dette er også grunnen til at regjeringspartiene og Frp i forliket om kommuneøkonomien og fase 3-tiltakene ikke skriver rett ut at kommunene skal få full kompensasjon eller at koronautgiftene skal dekkes «krone for krone». De har mer vage formuleringer om at de hele tiden skal analysere situasjon og sørge for at kommunene får det de trenger.

På direkte spørsmål i stortingssalen var både Astrup og andre representanter for regjeringspartiene klarere, men ifølge opposisjonen gjenstår det fortsatt en tvil. Denne tvilen er alvorlig i seg selv, fordi kommunene etter loven er forpliktet til å lage realistiske budsjetter, og det kan ende med at de reduserer personalkostnader og utsetter investeringer for å være på den sikre siden.

Den rødgrønne opposisjonen har med seg kommunenes interesseorganisasjon, KS, i å fremme slike påstander. På Aps sommerpressekonferanse torsdag morgen refererte Jonas Gahr Støre til et Klassekampen-oppslag for en stund siden som gikk ut på at en av tre kommuner vurderer å permittere ansatte. Om det skjer, er det åpenbart galt i en situasjon der det er om å gjøre å få folk ut av arbeidsledighetskøen.

Hvem får best gehør?

Hvem som har rett av KS/de rødgrønne eller regjeringen er ikke det viktigste i det politiske spillet. Det avgjørende er hvilken part som i tiden frem mot stortingsvalget klarer å få best gehør for sin historiefortelling. Den historiske erfaringen er at kommunene for tre år siden hadde såpass god økonomi at Ap/Sp/SV ikke fikk spesielt stor gjennomslag for sin fortelling om at regjeringen satset for lite på kommunal velferd.

I 2005, derimot, pekes kommuneøkonomien ut som en avgjørende faktor for at Bondevik-regjeringen tapte valget og de rødgrønne overtok. Da var det relativ armod i mange kommuner og Høyre og daværende kommunalminister Erna Solberg fikk skylden.

Når hun nå som statsminister ikke godtar KS sin fremstilling av den økonomiske situasjonen, løper hun en risiko for å gjenta 2005-erfaringen. Nettopp fordi det ikke kan være tvil om at kommunene etter noen ganske gode år har dårligere resultater enn tidligere. Kostra-tallene fra i fjor viser at det i liten grad skyldes koronasmitten, men det kan det bli vanskelig å få forståelse for i det offentlige ordskiftet.

Regjeringens problem er nemlig at den denne våren har vært meget raus overfor andre lobbyister. I de ulike støttepakkene for næringslivet har det gang på gang vært presisert at man ikke får til millimeter-rettferdighet og at det kan hende at noen bedrifter og næringer i denne situasjonen blir overkompensert.

Tankegangen er at vi må leve med det fordi det er så viktig å unngå at sunne og fornuftige prosjekter blir forsinket eller lagt på is.

For Høyre og Frp er det fint å kunne si til sine egne at den mer kritiske holdningen til kommune-lobbyen er et resultat av at man fører klassisk høyre-politikk. De to partiene sørger for at offentlig sektor ikke blir for stor.

Baksiden er at de rødgrønne kan si akkurat det samme: At regjeringen har ideologiske sperrer mot å få farten tilbake i økonomien. Den store fordelen for de rødgrønne er at de nå har fått Kostra-tall som viser at økonomien er dårligere enn før. I tillegg kommer de aller fleste ordførere nå fra Ap eller Sp. De vil fortelle den rødgrønne historien, og sannsynligheten er ganske stor for at de vil bli trodd.