Kapitalmangel er det største hinderet

Christian Hermansen er salgssjef i Siemens Financial Services (SFS) Helse Norge.

SYNSPUNKT. Den globale økningen i kroniske lidelser øker presset på sykehusene. Dette presset tvinger sykehusene til operasjonell og klinisk effektivitet – helsetjenestene må styrkes, uten at kostnadene øker i for stor grad.  

Digital transformasjon

Digital transformasjon er med på å lette dette presset ved å opprette ‘smarte’ sykehus som selv kobler seg til ‘smarte’ systemer. Dette kan gjøre det lettere for pasienter å få tilgang til tjenester raskere, samtidig som digitale løsninger gir sykehusene raskere den informasjonen de trenger for å behandle pasienter raskt og effektivt.

Dermed kan man bygge bro mellom to utfordringer; den økte etterspørselen etter helsetjenester og problemet med personalmangel.

Gitt fordelene ved digitalisering, ser mange helseorganisasjoner at det å investere i digital transformasjon er en svært viktig oppgave i henhold til deres sosiale kontrakt.

De føler seg forpliktet til å levere fordelene ved digitalisering, enten det gjelder forbedrede pasientresultater, driftseffektivitet eller tilgang til personlig presisjonsmedisin.

«Ny teknologi og kunstig intelligens påvirker pasientsikkerheten på flere ulike måter. Du har blant annet eksempler fra den kliniske hverdagen der dette gir støtte i diagnostikken, særlig innenfor radiologi der treffsikkerheten etterhvert er blitt veldig god. Et annet eksempel er tekstanalyse av pasientjournaler som kan bidra til å forutsi kliniske utfall. Videre vil sanntidsovervåkning av kliniske målinger kunne identifisere problemstillinger før de oppstår», sier Athar Ali Tajik, medisinsk fagdirektør i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, i et intervju med Dagens Medisin.

Investeringsprioriteringer – Smarte sykehus

Eksperter globalt innen helsevesenet har identifisert tre prioriteringsområder for investeringer i digital transformasjon – hvorav ett var «Smarte, digitaliserte sykehus».

Veksten i smart sykehusutvikling er dokumentert i nyere forskningsdata. Det globale «smarte sykehusteknologi-markedet» er verdsatt til 20,13 milliarder dollar i 2018, og er ventet å stige til 56,63 milliarder dollar i 2023, en sammensatt vekstrate på 23 prosent per år.

Smarte sykehus-applikasjoner

Smarte sykehus-applikasjoner inkluderer: digitalkoblet diagnostikk, kunstig intelligens for å forkorte undersøkelsestider og forbedre radiografens produktivitet, digitalisert sporing av elementer, drastisk reduksjon av forsinkelser og kanselleringer, prediktivt vedlikehold som holder dyrebar teknologi og fasiliteter tilgjengelig når det trengs, datastyrt kirurgi og digital apotekautomatisering for å unngå medisineringsfeil eller duplikatresepter – for å nevne noe.

Smarte sykehus i Skandinavia

Bruk av teknologi i smarte sykehus gir en mulighet til å redusere kostnadene. 

Dette er spesielt relevant for pasienter i Sverige, som har EUs tredje høyeste utgiftstall for helsetjenester.

Helseutgiftene fortsetter også å vokse i Norge og Danmark, delvis grunnet den aldrende befolkningen.

I Norge forventes det at 23 prosent av befolkningen vil være over 65 år innen 2050, mens 9 prosent vil være over 80 år.

I Finland i mars 2019 trakk koalisjonsregjeringen seg fordi den ikke kunne levere en reformpakke for helsetjenester.

Regjeringen hadde som mål å senke utgiftsnivået til helsetjenester dramatisk det neste tiåret og reduserte budsjettet til 18,3 milliarder euro i 2029, mot et anslag på 21,3 milliarder.

Dette er den siste forsinkelsen i finsk reform av helsevesenet. Planer om å kutte kostnader og øke effektiviteten har stoppet opp i mange år.

Investering i smarte sykehus kan bidra til å effektivisere behandlingen og derfor bedre takle helsebehovet.

Et topp moderne svensk sykehus bruker dataanalyse i sanntid for å måle individuelle medisinske utfall og informere om de operative beslutningene.

Sykehus som dette kan for eksempel bruke data for å forutsi etterspørsel etter spesifikke tjenester og sikre at de har de rette klinikere og utstyr tilgjengelig for å oppfylle kravet.

Investeringsutfordringen

Digital transformasjon derimot, selv for smarte digitaliserte sykehus, krever betydelige kapitalinvesteringer, typisk utover de normale kapitalbudsjettene som helseforetakene har tilgjengelig. 

Forskning fra SFS estimerer konservativt at ‘investeringsutfordringen’ for smarte sykehus i Skandinavia ligger på 1,25 milliarder dollar de neste fem årene.

Dersom helseorganisasjoner skulle kjøpte utstyret og teknologien som kreves for digital transformasjon direkte, ville store deler av midlene bli «frosset» og dermed låst inn i disse kapitalinnkjøpene slik at de ikke er tilgjengelig for presserende driftsutgifter. 

Dette vil bety enda mer press på driftsbudsjettene etter hvert som etterspørselen for helsetjenester øker.

Typiske investeringsbudsjetter i helsevesenet, vanligvis rundt 5 prosent av de totale driftsbudsjettene, tilbyr ikke tilstrekkelig evne til å takle det nødvendige investeringsomfanget.

Helseforetak henvender seg i økende grad til spesialiserte finansieringsverktøy fra privat sektor for å håndtere den digitale transformasjonen.

Dette hjelper til med å transformere og maksimere effektiviteten i levering av helsetjenester uten å måtte gjøre store utlegg fordi kapital fra privat sektor benyttes til anskaffelse av den nødvendige teknologien til utstyrsparken.

Helsevesenet utnytter derfor i økende grad kapital fra privat sektor, særlig ved å bruke fleksible finansieringsordninger fra spesialistleverandører som tilbyr en bærekraftig måte å oppnå digital transformasjon.

Disse spesialistene forstår den underliggende teknologien, hvordan den utnyttes best mulig og hvilken type fordeler den kan gi i praksis.

Dette gjør dem i stand til å strukturere finansieringsordninger som dekker utstyr, programvare, integrasjonskostnader, vedlikehold, service, opplæring, installasjon, fasiliteter, til og med sakkyndig personell, alt sammen i en månedlig betalingsstruktur. I noen tilfeller er disse utbetalingene basert på kliniske pasientresultater og erfaringer.