Kamp om korrekthet

Aslak Bonde analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv. 

ANALYSE | Ukens største politiske nyhet er uten tvil eksklusjonsvedtaket i Fremskrittspartiet.

Selv om Frp har en lang historie med eksklusjoner og ideologiske ryddeaksjoner, er det sterk kost at sentralstyret kaster en fylkesleder på dør, samtidig som det har satt et helt fylkeslag under administrasjon.

Det er bare ett år siden sentralstyret nedla lokallaget i Bergen, men det var tross alt bare ett av flere lokallag i fylket.

Fortsatt like optimistisk

Motsatsen til dramatikken i Frp var statsminister Solbergs julepressekonferanse på onsdag. Den var tvers igjennom forutsigbar. Både ved at de fleste spørsmålene dreide seg om korona, og ved at Erna Solberg var akkurat like optimistisk som før når det gjaldt borgerlig samarbeid.

Det er nesten oppsiktsvekkende etter at vi har lagt bak oss budsjettforhandlinger som endte med den klare konklusjonen i Frp om at de nå har gjort seg ferdig med KrF. Underforstått: Fremskrittspartiet vil aldri igjen stille seg i en slik situasjon at de blir presset av småpartiene i midten til å godta en politikk som Frp er kraftig uenig i. Denne høsten gjaldt det tallet på kvoteflyktninger og hvor mye penger som skal brukes på bistand.

Erna Solberg valgte på onsdag å se på slike uttalelser som retorikk. Hun venter seg mer av det frem mot valget, men så kommer pipa, etter hennes mening, til å få en annen lyd. Statsministeren kan rett og slett ikke tenke seg at det vil være politikere på Stortinget etter valget neste år som er der bare for å protestere.

Hun tar det for gitt at de KrF’erne, Venstre-folkene og Frp’erne som blir innvalgt til syvende og sist vil ende opp med å støtte en regjering ledet av henne. De vil ikke ha noe annet valg. Forutsetningen er selvfølgelig at det borgerlige flertallet blir fornyet.

Ukuelig optimisme og målbevisst arbeid kan sjelden overvurderes. Solberg kan få rett. Det vil i så fall være Frp-leder Siv Jensen som sørger for det. Spørsmålet nå er om hun får hele partiet med seg på en politisk linje som åpner for et nytt forpliktende samarbeid med Høyre. Det som skjer i Oslo i månedene fremover blir viktig.

Forvirring om Oslo

Akkurat hva konfliktene i hovedstaden dreier seg om, er det mye forvirring om denne uken. Ikke bare blant observatører og menige tillitsvalgte i Frp, men også i den sentrale partiledelsen. Det virker slett ikke som en kalkulert dobbeltkommunikasjon når nestleder Siv Jensen til NRK om morgenen tar et oppgjør med tenkningen om «nasjonalkonservatisme», mens den tidligere nestlederen Ketil Solvik-Olsen på kvelden sier at overtagelsen av Oslo-partiet slett ikke dreier seg om politikk.

Det er Solvik-Olsen som er satt som leder av det lille utvalget som har fått oppdraget med å rydde opp i fylkeslaget. Han har selvfølgelig interesse av å starte det arbeidet med å være mest mulig inkluderende.

Da er det en god idé å si at eksklusjonen av fylkesleder Geir Ugland Jacobsen utelukkende kom fordi akkurat han ikke fulgte uskrevne politiske spilleregler. Solvik-Olsen har også som et utgangspunkt at fløyene som har vært i kontinuerlig konflikt med hverandre i flere år egentlig ikke er så veldig politisk uenige.

Det er en del som tyder på at den sentrale partiledelsen faktisk tror at de politiske uenighetene i fylkespartiet er små. Når de ser på hver enkelt konflikt, er det vanskelig for dem å få grep om hva det egentlig er som virker så splittende.

Den nærliggende konklusjonen sett fra toppen, er at fylkeslaget i hovedstaden er overtatt av en rufsete gjeng som ikke har noe annet å ta seg til enn å drive med intriger og mer eller mindre pussige politiske prosjekter.

Det er en del som tyder på at den sentrale partiledelsen faktisk tror at de politiske uenighetene i fylkespartiet er små

Det er illustrerende at Siv Jensen i vinter brukte uttrykket «slå inn åpne dører» om resolusjonen der fylkesårsmøtet tar til orde for mer nasjonalkonservatisme og å gjøre Norge til et «patriotisk fyrtårn». Hennes poeng da var at disse begrepene var såpass brede at de fint passet inn med den politikken partiet faktisk fører.

Også den uttalelsen var antagelig opportunistisk – i den forstand at hun måtte forklare hvorfor hun på årsmøtet stemte imot resolusjonen. Det måtte gjøres på en måte som ikke inspirerte til en ideologisk debatt som hun mente ville være ørkesløs.

Siv Jensen hadde på det tidspunktet akkurat tatt Frp ut av regjering og hun hadde startet arbeidet med å gjenreise Fremskrittspartiet som et opposisjonsparti. Det partilederen kanskje ikke tok nok innover seg, var underteksten. Hvorfor var det så viktig for flertallet på årsmøtet å vedta en ideologi-resolusjon? Svaret var antagelig at det hadde oppstått et sterkt behov for å markere renhet. Et behov for å protestere mot kompromisskulturen som hadde festet seg i et parti som på det tidspunktet hadde sittet seks år i regjering.

Politisk korrekthet

Sannsynligvis er det på dette punktet Solvik-Olsens oppryddings- eller utrenskningsutvalg kommer til å møte på størst problemer. En del av Fremskrittspartiets medlemmer og tillitsvalgte irriterer seg i økende grad over det som karakteriseres som politisk korrekthet – formidlet via de tradisjonelle mediekanalene.

De inspireres av skribenter i Document.no, Resett og Human Rights Service, og de forholder seg i stadig mindre grad til den politiske diskusjonen som foregår i MSM. Det er et begrep som etterhvert står for mer enn Mainstream Media – det dekker over alt som er av såkalt politisk korrekthet.

De som er oppgitt over MSM er innvandringsmotstandere, men de er så mye mer enn det. De kan blant annet ikke fordra opportunister og de tror mye mer på beinhard samfunnskamp enn på politiske kompromisser.

De i Oslo Frp som er i dette universet blir slett ikke tøylet av at Siv Jensen har fått med seg partiets tre mest profilerte innvandringsmotstandere på sin side. Nestleder Sylvi Listhaug frontet eksklusjonsvedtaket på vegne av ledelsen, den nåværende innvandringspolitiske talspersonen, Jon Engen Helgheim, støttet det offentlig, og den tidligere innvandringspolitikeren Per-Willy Amundsen er med i utvalget som skal rydde opp i Oslo Frp.

Amundsen betegnet seg selv som nasjonalkonservativ for to år siden, men nå sier han at han ikke lenger ville ha valgt de ordene. En slik uttalelse setter fyr på mange i Frp. De er lei av folk som i det ene øyeblikket er knallharde i retorikken for i det andre øyeblikket å fremstå som blankpolerte biljardkuler.

Det siste uttrykket er Per Sandbergs – fra den tiden han fortsatt var nestleder i Frp og anfører for den innvandrings- og regjeringskritiske fløyen.

De tillitsvalgte som reagerer på partiledelsens pendling mellom pragmatisme og ideologisk kamp må enten melde seg ut eller bli ekskludert før det blir ro i Oslo-partiet. Spørsmålet er om det kan skje uten at det som er igjen av Frp-velgere i hovedstaden forsvinner.