Ikke bare «prat» om kommunal nytenking

90 prosent av alle rådmenn og kommunedirektører i Norge er medlem i Norsk rådmannsforum. Rådmannsforum har nylig inngått en samarbeidsavtale med Universitetet i Agder (UiA), der det fremgår at UiA skal drive målrettet forskning mot og om norske kommuner. 

Har et poeng

Det første rådmennene får presentert fra universitetet er altså en undersøkelse som sier at kommunale ledere i Norge mangler nødvendig kompetanse og at det er et stort gap mellom den kompetansen de faktisk har og den de trenger.

– Min oppfatning er at det er svært mange dyktige kommunale ledere med høy og relevant lederkompetanse, sier Gudrun Haabeth Grindaker, som er daglig leder i Norsk rådmannsforum. Hun understreker at avtalen med UiA er viktig, og at norske kommuner ved undersøkelser som dette kan få kunnskapsbaserte data som grunnlag for beslutninger.

– Forskerne fra Universitetet i Agder spør jo lederne selv om hva som er viktig framover. Da fremkommer det at de er gode på det relasjonelle, men mindre gode på involvering av innbyggere og «det eksterne», fortsetter hun. 

Grindaker fremhever at «det relasjonelle er viktig» for å yte og gode tjenester til innbyggerne, men erkjenner at Agder-forskerne har et poeng.

– Det er blitt mye mer oppmerksomhet om hvordan kommunen opptrer overfor eksterne aktører, som næringsliv og samarbeidspartnere, de seneste årene. Og hvordan involvere innbyggerne. Og i den forbindelse peker forskerne på noen forhold der vi må bli bedre.

Norske kommuner er ulike, men dette med kultur tar de aller fleste på alvor

Viktig undersøkelse

Det er den enkelte kommune som selv må kartlegge hvilke kompetanse de eventuelt mangler, og undersøkelsen til UiA er nyttig bakgrunn for et slik arbeid, mener lederen i Rådmannforum.

– De fleste kommuner er i dag veldig opptatt av mer ekstern kontakt og hvordan bli bedre, som for eksempel på innbygger-involvering. Derfor er denne type undersøkelser viktig, sier Grindaker.

Forskerne fra UiA mener den kommunale forvaltningskulturen i seg selv er et hinder for endring og nyskaping. Forskerne gir politikerne – både på nasjonalt og lokalt plan – mye av «skylda» for at norske kommuner ikke makter å framstå så «involverende», så «samskapende» og så «mangfoldig» man kunne ønske seg. 

Det blir mest ord, men man kan jo ikke vedta kultur, påpeker forskerne.

Gudrun Haabeth Grindaker er skjønt enig i at kultur ikke kan vedtas politisk, men hun er ikke enig i at alt snakket om endring og nyskaping bare er «prat».

– Norske kommuner er ulike, men dette med kultur tar de aller fleste på alvor. Særlig i de sammenslåtte kommunene er de veldig opptatt av å utvikle og bygge en god kultur. Og de jobber aktivt med samspillet mellom politikk, administrasjon og innbyggere, forteller Grindaker.

– Men det er klart, det kan ta tid å snu og utvikle kulturer.