Hvilke økonomieksperter skal du lytte til?

Høyskolelektor og doktorgradsstudent Camilla Bakken Øvald og førsteamanuensis Helene Lie Røhr er jobber begge ved Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. Artikkelen er også publisert i Kunnskapsmagasinet Kristiania.

Synspunkt | Kampen mot koronaviruset får dramatiske konsekvenser for økonomien. De kortsiktige virkningene kjenner mange allerede på kroppen, men de langsiktige konsekvensene er ukjente og vil avhenge av valg vi gjør i dag.

Det mangler ikke på økonomiske analyser og forslag til tiltak, men hvem skal vi lytte til? Her er seks tips som kan guide deg. 

Tips nr. 1: Lytt til ekspertene, men legg merke til hvem som betaler lønnen deres.

I norske medier er sjefsøkonomene i de største bankene ofte kjapt ute med sterke meninger om den økonomiske politikken. De har verdifull kunnskap som er verdt å lytte til, men samtidig representerer de mektige aktører i norsk økonomi. Det er vanligere å høre sjeføkonomer kritisere regjeringen for at tiltakspakken til næringslivet er for liten, enn at bankene er for trege med å sette ned boliglånsrenten.

Tips nr. 2: Les og lytt til analyser fra kilder du stoler på.

«Vi står midt i en krise. Sjelden har det vært nødvendig med større og mer inngripende økonomiske tiltak. Sjelden har uavhengige råd fra økonomer vært mer etterspurt enn akkurat nå», skriver Oslo Macro Group, med det treffende akronymet OMG.

Gruppen består av rekke norske samfunnsøkonomer fra universiteter og høyskoler i Norge som har tatt initiativet til en nettside om koronaviruset og norsk økonomi. Hensikten er å samle relevante og uavhengige analyser av koronakrisen, sett fra et økonomisk synspunkt.

Tips nr. 3: Ingen prognoser kan gi et fasitsvar om en usikker fremtid.

Økonomene Geir H. M. Bjertnæs, Erling Holmøy, Roger Hammersland og Birger Strøm publisert nylig en rapport der de analyserer de samfunnsøkonomiske konsekvensene av tre ulike smittevernstrategier. Økonomkvartetten konkluderer med at både «bremse» og «undertrykke» som strategi vil gjøre mer skade enn den mest inngripende eliminerings-strategien.

Det er vanligere å høre sjeføkonomer kritisere regjer­ingen for at tiltakspakken til næringslivet er for liten, enn at bankene er for trege med å sette ned bolig­lånsrenten

Et regjeringsutnevnt ekspertutvalg konkluderer tilsynelatende motsatt; brems gjør mindre samfunnsøkonomisk skade enn slå-ned. Forskjellen på de to rapportene handler om hvordan smittevernstrategiene defineres. Det finnes ingen objektiv definisjon på hva en brems-strategi innebærer, og hva som inkluderes i beregningene er førende for konklusjonen.

Tips nr. 4: Lytt til konstruktiv kritikk av krisetiltakene.

Nye permitteringsregler og tiltakspakker skal bidra til å støtte arbeidstakere og bedrifter gjennom krisen. Økonomiske tiltak har ofte flere konsekvenser, både tilsiktede og utilsiktede. Økonomenes jobb er å bidra til utformingen av den økonomiske politikken, men også å vurdere hvordan dagens tiltak fungerer og peke på om vi er i ferd med å gjøre noen tabber.

Tips nr. 5: Økonomisk politikk handler om politiske valg, selv om vi står midt i en krise.

Nedturen i økonomien rammer ikke bare hardt, men også skjevt. De som blir permittert har i gjennomsnitt både lavere inntekt og lavere utdanning og vedtatte tiltakspakker har løsninger som er mer til hjelp for noen enn for andre.

På Stortinget har partiene etterstrebet samarbeid og felles løsninger, noe som er viktig i krisetider. Men økonomiske tiltak handler om prioriteringer og politikk, også i krisetider.

Tips nr. 6: Løft blikket utover landegrensene våre.

Hele verden er rammet, men sykdom og økonomisk krise rammer ulikt. Norges økonomiske nedtur er ikke bare drevet av innenlandske smittevernstiltak, men også av tilstanden hos våre handelspartnere.

I mange land er frykten for å sulte større enn frykten for sykdom, skriver leder i Oxfam, Chema Vera. Millioner av jobber forsvinner og fattigdommen øker dramatisk.