Hva nå for norske virksomheter?

Ivar Horneland Kristensen er leder i Virke.

SYNSPUNKT. Torsdag 12. mars 2020 ble en dato for historiebøkene. Det var dagen samfunnet stengte ned, og et jordskjelv traff norsk økonomi.

Matbutikkene opplevde hamstring, mens klesbutikkene så at kundene forsvant. Treningssentrene og frisørene ble pålagt av myndighetene å stenge av smittevernhensyn. I dagene som fulgte ble det tomt i handlegater og på kjøpesentre. Konserter og forestillinger ble avlyst, og steder som lever av å samle folk måtte stenge. Flyene stanset, og folk sluttet å reise.

De første dagene synes vi at noen tusen permitterte var dramatisk, men nå står vi i en situasjon der over 350 000 personer er permitterte.

Halvparten av virksomhetene i våre næringer har permittert. Hele 62 prosent av våre medlemsvirksomheter melder om nedgang i etterspørsel som følge av koronaviruset.

I den første fasen av krisen var Virke opptatt av å få på plass en kompensasjonsordning for å dekke faste løpende kostnader. Halvparten av virksomhetene våre mener kontantstøtteordningen er viktig for å komme igjennom krisen. Men det kommer en tid etter kontantstøtten.

For handels- og tjenestenæringen står vi overfor en etterspørselskrise. Kundene uteblir på grunn av smitteverntiltakene. Når de mest inngripende restriksjonene oppheves, må helsemessig forsiktighet kombineres med økonomisk aktivitet. Dersom det ikke lykkes å få tilbake etterspørselen etter varer og tjenester, vil arbeidsledigheten sette seg. Usikkerhet om fremtidig jobbsituasjon vil gjøre at folk holder igjen, og vi er inne i en negativ spiral. Motkonjunkturtiltak er derfor nødvendig. Samtidig må vi bruke situasjonen til å fremme kompetanseutvikling, digitalisere Norge og fremskynde det grønne skiftet. Krisetid er også tiden for omstilling. Klarer vi å gjøre alt dette i tiden fremover?

Revidert nasjonalbudsjett i mai er neste test.

Etterlengtet kompetanseheving

Når vi går inn i en periode med mindre etterspørsel av arbeidskraft, kan vi bruke dette som en mulighet til å styrke kompetansen vår slik at vi står enda sterkere på sikt.

Midt i krisen kom det også gladnyheter på dette feltet, da forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim annonserte et nytt bransjeprogram for handel. Det et veldig bra, og noe Virke har etterlyst, men det trengs også tiltak som går på tvers av bransjer.

Virke mener vi må få til en modell for varig kompetanseheving der myndighetene dekker en andel av lønnen for ansatte som får kompetanseheving. Det kan gjøre at flere med deltidsarbeid også får kompetanseheving.

I en tid med stor omstilling, kan det være utfordrende å identifisere hva slags kompetanse det er behov for. Her kommer balansekunstmodellen til Virke inn. Den gir et rammeverk for å kartlegge kompetansebehov, og å vurdere realkompetanse hos individer opp mot konkrete jobber. Virke mener NAV og fylkeskommunene må gis nødvendige ressurser til å kunne ta i bruk balansekunstmodellen.

Skatte- og avgiftstiltak for å øke etterspørselen

Mars og har april har vært måneder med sterkt fall i omsetningen i handels- og tjenestenæringen, og forbrukere som er usikre på de økonomiske utsiktene. Dersom etterspørselen faller stort over lengre tid, vil det få store konsekvenser for omsetning og sysselsetting i handels- og tjenestenæringen.

For å unngå at arbeidsledigheten øker sterkt og biter seg fast på et høyt nivå, bør regjeringen derfor prioritere tiltak som fremmer etterspørselen i revidert nasjonalbudsjett.

Det dreier seg om reduksjon av moms, særavgifter og toll. Et konkret forslag Virke mener vil hjelpe, er å gi skattefradrag for oppussing, håndverkertjenester og renhold.

Erfaringene fra Sverige på et lignende tiltak, lenge før koronakrisen, er svært gode.

Tiltak for å oppgradere Norge

Når krisen nå har endret seg fra en akutt fase til å handle om gjenåpning og veien videre, er det viktig og riktig å planlegge for å bygge og oppgradere landet.

Byggebransjen står overfor en nedgangstid, hvis utviklingen vi ser i dag forsterker seg gjennom sommeren og høsten. Virke foreslår derfor et tiltaksfond for oppussing av offentlige bygg, museumsbygg og bygg som eies og driftes av ideelle og private høyskoler. Fondet vil være viktig for hele verdikjeden for bygg- og anleggsnæringen, inkludert håndverkere. Vi snakker store positive ringvirkninger.

Restart for digitalisering og grønt skifte

Det bør ikke bare bygges og oppgraderes med hammer og spiker. Vi må digitalisere offentlig sektor. Mange offentlige virksomheter har digitaliseringsprosjekter som kan settes i gang relativt raskt, andre har behov som kan fylles gjennom å øke ressursene. Private kompetansebedrifter har ledig kapasitet til å løse oppgavene, og til å bidra til at offentlig sektor kommer styrket ut av krisen. Nå er tiden inne for å bevilge midler til dette.

Og sist, men ikke minst, det er et sterkt behov for å satse på utviklingsprosjekter som skaper sirkulære forretningsmodeller i handels- og tjenestenæringen.

Det er avgjørende å få hjulene i gang etter koronakrisen, men også for å klare den langsiktige klimaomstillingen vi må gjennom.

Torsdag 12. mars 2020 ble en dato for historiebøkene. Vi kan sørge for at den markerte starten på noe mer enn en nedstenging, for etter et jordskjelv kommer gjenoppbyggingen.