Harde grep truer tilliten

Det har gått bra til nå. Både han selv, Erna Solberg og Høyre har kunnet nyte folkets gunst for sin håndtering av koronakrisen i vår. Den gangen ble det innført tøffe tiltak, og folk bet tennene sammen og gjorde som Høie sa.

Men nå skyter antall smittede igjen i været, og det blir Høies utfordring å overtale et brakkesykt folk om å fortsette dugnaden - bare enda litt til.

Til forskjell fra i vår, kan han ikke regne med mye velvilje. Mens folk er lei, har opposisjonen startet angrepene. Mediene har våknet og blitt mer kritiske, og den faglige uenigheten om tiltakene er synligere enn før. Høie risikerer at dugnaden sprekker opp. Og om ett år er det valg.

Fått betalt politisk

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, mener at Høyre og Erna Solberg så langt har kommet styrket ut av koronakrisen.

– Det som har vært av statsministermålinger tyder på at Solberg har kommet godt ut av det, og de har beholdt denne posisjonen ganske lenge, sier han.

Aardals oversikt viser hvordan Høyre som styringspartiet i regjeringen, fikk en kraftig økning på meningsmålingene i vår. Mens 19 prosent sa de ville stemt Høyre i Februar, var det 27 prosent som sa de ville gjort det i mai.

– Kurven har flatet ut siden det, men den har holdt seg på et høyere nivå, sier Aardal.

Meningsmålingene i oktober viser en gjennomsnittlig oppslutning på 24,2 prosent for Høyre, mens de andre regjeringspartiene har kommet i skyggen.

– For Venstre og KrF kan vi ikke se noen popularitetseffekt av regjeringens krisehåndtering, sier Aardal.

Tillit under press

Men hva skjer med oppslutningen når Høie strammer til med ytterligere tiltak?

– Det er ikke nødvendigvis slik at det også denne gangen vil gi økt oppslutning, sier Aardal.

Han tror Høies valg kan få store konsekvenser. Aardal frykter at at en av demokratiets viktigste ingredienser, tilliten til myndighetene, kan settes under press.

Det er det flere som har luktet. Den britiske politikeren og oppvigleren Nigel Farage lanserte søndag et nytt politisk prosjekt. Farage har ledet Ukip og senere The Brexit Party. Nå skal partiet hete Reform UK og motsette seg «ondsinnede og unødvendige» koronarestriksjoner. Lanseringen av partiet kommer samtidig med at Boris Johnson stenger ned landet frem til 2. desember. Farage skrev i The Daily Telegraph at det er på tide å avslutte den politiske konsensusen om at det ikke finnes noe alternativ til å holde folk innestengt i hjemmene sine.

– Flere steder har man sett at aksepten for tøffe koronatiltak var større i land der tilliten til myndighetene var høy på forhånd. I Frankrike har man nærmest sett på koronatiltak som griper dypt inn i individets handlefrihet, som brudd på grunnloven, sier Aardal.

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad, peker også på faren for tapet av tillit.

Så langt har dette ikke vært et problem. Ifølge en spørreundersøkelse fra Opinion som ble lagt frem torsdag, sier mer enn 7 av 10 nordmenn at de har høy tillit til myndighetene. 

– Psykologien har endret seg, sier han.

Mens frykt og usikkerhet var dominerende blant folk i pandemiens første fase på våren, er det andre følelser som spiller inn nå når folk begynner å bli slitne.

Når det er sagt tror Aardal Norge og de andre nordiske landene har et langt bedre utgangspunkt enn de fleste andre land.

– I Norge har vi en stor pengesekk som gjør at vi unngår å måtte ta opp store lån. Dermed unngår vi potensielt store problemer som andre land kan få fremover, sier han.

Dødstallene som følge av Covid-19 er relativt lave i Norge. Men på grunn av valget i USA, men også fordi nordmenn ofte er orientert mot det som skjer i USA, påvirker høye dødsfall oss der mye, tror Aardal.

– USA er et godt samlingspunkt. Det er indre politisk strid og myndighetenes mangelfulle tiltak står helt i sentrum av diskusjonen, sier han.

De første reaksjonene på valget i USA tyder også på at pandemien fikk en effekt på utfallet. Den store fordømmelsen av Donald Trumps krisehåndtering, uteble.

Kommuneopprør

I høst ble det åpnet en ny politisk dimensjon i koronakrisen. Mens helseminister Bent Høie ønsket å tvinge frem raskere og mer effektive tiltak, slo kommunene, først og fremst med Oslos byrådsleder Raymond Johansen tilbake og minnet om at de hadde ansvaret for lokale tiltak.

– Dette var noe helt nytt. Plutselig ble det debatt om hva statlige myndigheter skal gjøre og hva som skal være opp til lokale myndigheter. Det var jo også kommet en del reaksjoner på unødvendige tiltak fra steder med lite smitte, sier Aardal.

Han peker på at den lokale politikken ligger nærmere folk.

– Det kan være en viktig forankring i lokalsamfunnene at det tas hensyn til det som skjer der.

Fremover blir det viktig for Høie å finne felles løsninger med kommunene.

– Utfallet av denne spliden vil være avhengig av i hvilken grad nasjonale myndigheter klarer å få til et samarbeid med de lokale og overlate noe mer myndighet til dem. Det er denne typen politiske vurderinger som kan påvirke synet på myndighetenes håndtering av situasjonen, sier Aardal.

Han tror ingen av partene vil være tjent med å la det gå for mye politikk i denne saken.

– Det er nok fristende å politisere dette, men jeg tror ikke noen er tjent med å skape en for skarp politisk skillelinje her. Samtidig er det klart at spenningen vil øke fremover mot valget, sier Aardal.

Statsviter Svein Erik Tuastad ved UiS mener opposisjonspartiene står i et dilemma.

– Jeg tror at de vil markere seg og ønsker å vise ansvarlighet. Men det går en grense for hvor langt opposisjonen kan gå i kritikken. Det kan fort slå tilbake på dem selv, sier han.