Fremtidens industri

Per Bugge-Asperheim er sivilingeniør.  

SYNSPUNKT. Magne Lerø skriver i nr. 35 av Dagens Perspektiv: Knut Arild Hareide kutter de ambisjoner som mange har sett på som urealistiske løfter i Nasjonal transportplan. Det gjør vondt, men er nødvendig.  

Med oljepenger bevares arbeidsplasser, også slike som ikke vil ha livets rett. Det trengs helt nye industrier.  

Staten selskap, NYSNØ, vil løfte produkter som har vist seg å virke. Landsbruksroboten ”Thorvald” som omtales på side 28 i samme avis, er et eksempel på det. En betingelse for at NYSNØ skal gå inn med kapital i et prosjekt, er at private vil dekke 50 prosent av kapitalbehovet. I "Thorvald" lot det seg gjøre fordi produktet hadde vist seg levedyktig.  

I vår planøkonomi har staten tatt ansvar for å bygge opp ny kompetanse. Planøkonomien med lavrentelån fra bankene etter prioritering fra Finansdepartementet måtte oppgis i 1985 på grunn av vår avtale med EØS. Fra da av har vi basert oss på markedsøkonomi.

Det betyr at staten ikke selv kan utvikle ny industri. Stortinget har lagt opp til at private aktører må engasjere seg. Da er det nødvendig med en god aksjelov.

I vår planøkonomi har staten tatt ansvar for å bygge opp ny kompetanse

Det var ut fra erfaringene i USA hvor en ny aksjelov var med på å skape arbeidsplasser og vekst etter kaos og nød i 1933. Der tviholder de på den nye aksjeloven, uavhengig av valg av president. Da loven skulle vedtas, var det mot store protester fra investorene og fra det offentlige. Loven ble derfor ikke utarbeidet ved et departement, men ved Columbia University og deretter vedtatt som Securites Act. Det ble gjort i løpet av 3 måneder.  

Dette dannet noe av bakgrunnen da Stortinget i 1995 la opp til én lov for de børsnoterte selskapene og én lov for de ikke børsnoterte selskapene.  

En aksjelov for de ikke børsnoterte selskapene ville skape et partnerskap av dem som til sammen bør ha evnen til å løfte en god ide til en bedrift som går i balanse.

Det triste faktum er at når det gjelder Forskning og utvikling (FOU) som andel av bruttonasjonalproduktet ligger Norge svært lavt. OECD viste dessuten alt i 2005 at i evne til å kommersialisere forskning, ligger Norge og Hellas nederst av 25 land. OECDs råd var ikke å øke forskningsbudsjettet. Selv om dette budsjettet er økt med 50 prosent siden 2013, er resultatet når det gjelder å skape helt ny næring, like dårlig.

Hjelper det bare å styrke forskningsbudsjettet slik Forskningsrådet ber om på side 34 i samme utgave av Dagens Perspektiv? Nei dessverre.

Hvilken yrkesgruppe står nærmest til å vinne på det?  NIF, nå Tekna, støttet Stortingets vedtak i 1995, og fikk følge av UiO/MatNat, NTNU, NITO m.fl. UiB sa det ville bli et paradigmeskifte i Norge med den nye aksjeloven. Så skulle en tro at Tekna grep inn da de så hvilken vei det bar? Siden flertallet av medlemmene i Tekna er mest interessert i lønnsforhandlinger, har organisasjonen til nå forholdt seg passiv.

Den nordiske modellen bygger på at de etablerte bedrifter og deres ansatte kommer til enighet. Tekna må se sitt samfunnsansvar og vise vei når det gjelder å skape innovasjon og vekst.

(Innlegget er forkortet)