Derfor er livsløpsvurderinger alfa og omega for bærekraft i praksis

Ellen-Marie Forsberg er adm. dir./seniorforsker NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning

SYNSPUNKT. Verden består av store og sammenvevde systemer. Når mennesket griper inn i disse trenger vi kunnskap for å hindre at inngrepene forstyrrer våre viktigste lokale og globale økosystemer og om effektive tiltak for økt bærekraft.

Aldri før er bærekraft satt så høyt på samfunnets agenda som nå.

FNs bærekraftsmål har vist seg å ha stort gjennomslag i politikken og mange samfunnsaktører relaterer seg til dem. Siden det er mange av dem, er det lett å finne noen som passer.

Faren er stor for at mangfoldet av bærekraftsmål vil tåkelegge behovet for grundige analyser av hvordan man kan føre virksomheter i en bærekraftig retning.

Dette er nitidig arbeid som krever vilje til å granske egne produksjonssystemer og sette inn tiltak der de monner mest.

Vi må unngå at vi ved å redusere én årsak til klimaendring eller forurensning skaper nye problemer andre steder i systemet.

Verktøyene finnes. Noen foregangsvirksomheter og bransjer bruker dem allerede, men for at Norge skal lykkes i det grønne skiftet må flere følge etter.  Livsløpsvurderinger (LCA, Life Cycle Assessment) er her en sentral metodikk.

Hva er livsløpsvurderinger?

Et livsløpsperspektiv ser på en produksjonsprosess fra A til Å. Fra råvare til produkt til avfall, og helst til gjenvinning som råvare på nytt.

Dette kretsløpet er grunnpilaren i den sirkulære økonomien som igjen betraktes som nøkkelen for et grønnere Europa og står derfor sentralt i EUs Green Deal.

LCA vil få en stadig sterkere rolle som grunnlag for det grønne skiftet, et mer bærekraftig næringsliv og for politikkutforming.

LCA-metodikk handler ikke bare om miljø- og ressurseffektivitet, selv om miljøperspektivet er helt grunnleggende i forhold til globale utfordringer som klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

LCA kan også ivareta innsikten om at mennesket er en del av jordens økosystemer.

Samtidig som vi må løse utfordringene knyttet til at vi underminerer det økologiske livsgrunnlaget vårt, må vi ivareta mulighetene for å ha bærekraftige samfunn som gir livskvalitet. Økonomisk og sosial bærekraft er en del av dette.

LCA-metodikk er en fleksibel tilnærming som kan tilpasses de viktigste miljømessige, sosiale og økonomiske problemstillingene knyttet til ulike typer virksomhet.

For alle disse tre pilarene av bærekraft trengs det kunnskapsbaserte modeller som til sammen kan gi et helhetlig bilde. 

Bruk av LCA som konkurransefortrinn i en grønn økonomi

La meg nevne ett godt eksempel fra NORSUS’ nærområde, nemlig Borregaard i Sarpsborg.

Som mange vet, er Borregaard verdensledende på utnyttelse av trevirke industrielt.

Men ikke mange vet at Borregaard også har vært tidlig ute med å jobbe systematisk med å forbedre miljøeffektene av sin produksjon.

Som en videreføring av betydelige miljøinvesteringer på 70 og 80-tallet gjennomførte Borregaard i 1992 og 1996 renere produksjonsprosjekter for vanillin.

Og siden 2008 har de gjennomført livsløpsvurderinger og utarbeidet miljødeklarasjoner (EPD) for alle sine produkter. LCA

har også vært helt sentralt for å dokumentere bærekraft knyttet til Borregaards innovative produkt mikrofibrillær cellulose gjennom EU-prosjektet EXILVA.

Greve Biogass er et annet godt eksempel på bærekraftig innovasjon i en offentlig virksomhet.

Greve Biogass utvikler en verdikjede basert på biogass produsert fra organisk avfall, husdyrgjødsel og slam, og produserer klimavennlig mat fra biogjødsel og grønn CO2.

LCA-analyser var en del av beslutningsgrunnlaget fra starten av i 2013 og Greve Biogass jobber kontinuerlig med livsløpsvurderinger underveis i utviklingen av deres anlegg.

Virksomheter som jobber på denne måten opplever at bærekraft etterspørres og at deres kunder eller andre viktige interessenter krever dokumenterte miljøprestasjoner, ikke bare enkle utsagn.

Flere av de mest profesjonelle og fremtidsrettede bedriftene vi har i Norge jobber systematisk med livsløpsvurderinger.

Dette gjenspeiler både ansvarlighet som samfunnsaktører, og en anerkjennelse av at bedriftene som ikke tar bærekraft på alvor i dag vil tape i morgendagens markeder. Det er rom for mange flere virksomheter i dette gode selskapet!

Vi vil alle vinne dersom både offentlige og private virksomheter benytter et forskningsbasert og helhetlig kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle seg i en mer bærekraftig og sirkulær retning.

Her må næringsliv og forskning gå hånd i hånd.