Brexits del to blir avgjørende for ­tjenestehandelen

Hvilken vei går Boris Johnson? Vil han følge europeiske standarder og regler for det indre markedet i EU eller vil han bryte ut, og kanskje heller se over Atlanteren? Boris Johnsons veivalg vil være avgjørende for Norges handelsavtale med Storbritannia.

Virke er urolig for en stor og uavklart problemstilling i vår fremtidige handel med Storbritannia.

Det dreier seg om den stadig viktigere tjenestehandelen. Hadde det blitt en hard brexit den 31. januar, ville vi stått uten noen avtale for tjenesteområdet. Nå har vi ti måneder på oss til å forhandle frem en frihandelsavtale som skal dekke både vare- og tjenestehandel.

Her står vi i samme båt som EU, og vi vil forhandle parallelt med EU.

Overgangsperioden med EU varer frem til 31. desember 2020. I denne perioden følger britene EU-reglene for det indre marked. Det betyr at det er business as usual også for EØS og Norge. Men fra neste år er det høyst usikkert om Storbritannia følger reglene som skal gi like vilkår - a level playing field - i det indre marked.

Storbritannia er en viktig handelspartner innen både varer og tjenester. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi eksporterte tjenester til Storbritannia for mer enn 45 milliarder kroner i 2018, og importen var på nesten 40 milliarder. På overordnet nivå økte tjenesteeksporten til alle land med 16,6 prosent fra tredje kvartal 2018 til tredje kvartal 2019.

Bryter Storbritannia med vilkårene som gjelder i det indre marked, vil det være umulig for Norge å få til en avtale som sikrer handelen med varer og tjenester på samme måte som innenfor EØS-avtalen. Tjenestehandelen vil kunne rammes på flere måter.

Varer kan stoppe opp

For det første, dersom britene beveger seg bort fra miljøstandarder og krav til helse-, sikkerhet og forbrukerbeskyttelse som er vedtatt i EU og EØS, kan både vare- og tjenestehandel stoppe opp, og kostnadene kan øke for bedriftene på begge sider av Nordsjøen. Dersom Storbritannia for eksempel ikke lenger vil følge Reach-reglene om kjemikalier, vil handelen med slike varer stoppe opp. Det er mange slike regler som gjelder for det indre marked, og som Norge følger.

Trøblete med personvern

For det andre, må Storbritannia ta stilling til om de skal være en del av GDPR. Alle som har vært leder de siste årene husker kanskje med skrekkblandet fryd alle endringene og prosessene som måtte på plass i tilpasningen til GDPR. Nå står vi altså foran et scenario der dataoverføring mellom Norge og Storbritannia kan måtte baseres på annet grunnlag enn GDPR. Dette vil ikke bare ramme tjenestebedrifter, men alle virksomheter som overfører personopplysninger mellom land.

Svekket konkurranse

For det tredje, vil norske bedrifter ikke lenger fritt kunne delta i offentlige anskaffelser, dersom vi ikke får en avtale som dekker dette slik EØS-avtalen gjør i dag. I dag har blant annet Snøhetta mulighet til å konkurrere om oppdrag i London på lik linje med britiske selskap. Det vil ikke lenger være felles regler for dette. Det vil kunne svekke norske kompetansebedrifters mulighet til å konkurrere på et stort og viktig marked som Storbritannia.

Kompetansen må flyte fritt

For det fjerde, tjenestehandel er nært knyttet til personbevegelser, som også kan rammes uten en avtale som dekker tjenestehandel. Det kan for eksempel bli vanskeligere å flytte kompetanse mellom Norge og Storbritannia. Mange tjenestebedrifter baserer seg på at kompetansen kan flyte fritt.

Ett av våre medlemmer, som kjenner denne utfordringen på kroppen er Boots apotek. De har base i Storbritannia. De utveksler viktige data med Storbritannia, og tar inn medisiner, medisinsk utstyr, handelsvarer og høykompetent arbeidskraft fra øyriket. De treffes altså av flere av usikkerhetsmomentene vi snakker om her.

Åtte av ti nordmenn jobber i handels- og tjenestenæringen, og eksporten og importen av tjenester øker sterkt. Storbritannia er et viktig land innen tjenestehandelen. Britene har en avansert tjenesteøkonomi og er bransjeledende på mange områder i Europa.

Britene har handelsoverskudd innen tjenesteområdet med alle land i EU og EØS, derfor vet vi at dette er et sentralt område for britene.

Det bør det være også for Norge. Det er viktig at vi har rammer på plass som gir et godt grunnlag ikke bare for salg av tjenester, men for bevegelse av forretningskonsepter, kompetanse, data og erfaringer.

Som hovedorganisasjon for handels- og tjenestenæringen, ønsker vi å få på plass forutsigbare rammer, det vil si at tjenestehandel må være en viktig del av den nye avtalen mellom Norge og Storbritannia som skal gjelde fra 1. januar 2021. Det er vår hovedoppgave i brexit del to.