Blir det et skattevalg i 2021?

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri

SYNSPUNKT | SV-leder Audun Lysbakken var tidligere i sommer ute og flagget økte skatter. Ikke bare skal arveavgiften, «dødsskatten», gjeninnføres. SV-lederen varslet også til dels betydelige skatteøkninger for «høytlønnede».

Mye tyder på at stortingsvalget neste år blir et skattevalg. SV-leder Audun Lysbakken var tidligere i sommer ute og flagget økte skatter. Ikke bare skal arveavgiften, "dødsskatten", gjeninnføres. SV-lederen varslet også til dels betydelige skatteøkninger for "høytlønnede".

Jeg blir alltid urolig når politikere tar til orde for høyere skatter. Høyere skatter blir gjerne markedsført under en rettferdighetsvignett; de "rike" skal bidra mer. Men alle vet, at hvis skatteøkninger skal ha den ønskede effekt, så må de favne vidt. Da rammes mange flere enn de angivelig "rike".

Under Erna Solberg er skattene holdt på et anstendig nivå. Norske skattebetalere blir ikke flådd. Det oppmuntrer mange til å stå i arbeid, også til man er langt oppe i årene. Når vi nå gradvis vender tilbake til en normalsituasjon i industri og næringsliv, vil det være et økende behov for at folk blir med også på den dugnaden det er å få hjulene i gang igjen.

Formuesskatten

Hvis jeg skal bebreide Erna noe, så må det være at hun ikke benyttet anledningen da hun la frem sitt første budsjett. Hun kvittet seg ikke da med formuesskatten en gang for alle. Formuesskatten er en urettferdig ekstraskatt på norske eiere.

Det går på konkurransekraften, og dermed arbeidsplassene løs når traileren med oppdrettslaks rammes av det samme kaoset

Nesten ingen andre land har formuesskatt, eller skatt på arbeidende kapital, som jeg foretrekker å kalle det. De fleste land har politikere som ser verdien av at landets innbyggere satser og utvikler bedrifter og arbeidsplasser. Til glede for hele samfunnet.

Norge er ikke en øy

Faktum er at Norge må ha konkurransedyktige skatter og avgifter, om vi skal kunne tiltrekke oss investorer og kapital.

Forestillingen om at Norge er en øy for seg selv og kan gjøre som vi selv ønsker med skatte- og avgiftsnivået, er utdatert, feil og urimelig. Et skattevalg er også et retningsvalg for norsk konkurransekraft.

Norges åpne økonomi og eksportbedrifter i ulike bransjer er en grunnpilar for velferden vår. Derfor må vi jobbe internasjonalt for at verdenshandelen tar seg opp igjen til nivåene før Corona-pandemien. Vi har en større interesse enn de aller fleste land for at internasjonale kjøreregler og rettferdighet styrer verdenshandelen.

Vi har i de siste årene sett en farlig oppsmuldring av denne respekten for gjensidig fordelaktige regler og bestemmelser. "A level playing field" er like viktig i dag som før pandemien.

Infrastruktur som svikter

Svært mange av dem som normalt ville reist til Syden i sommerferien, har i år valgt å feriere i Norge. Dermed har vi fått eksponert noe av det infrastruktur-problemet vi fortsatt har her i landet. F. eks. et fergesystem i Nord-Norge som mangler kapasitet.

Norsk eksportindustri befinner seg i mange tilfeller langs kysten. Denne industrien er avhengig av at veiene er gode nok til at konkurransekraften for bedriftene ikke svekkes. Det er trist når turister sitter 17 timer i fergekø. Det går på konkurransekraften, og dermed arbeidsplassene løs når traileren med oppdrettslaks rammes av det samme kaoset.

Vi og kundene

Som administrerende direktør i Norsk Industri vet jeg godt at veinettet må forbedres, om industriens konkurransekraft skal kunne sikres. Våre bedrifters kunder befinner seg ikke i nabobygden.

De er enten på Kontinentet eller på et annet kontinent. Dersom det blir et skattevalg i 2021, må vi følgelig sikre oss at pengene vi alle bidrar med, brukes riktig.

For eksempel på velfungerende infrastruktur som kommer alle til gode. Og da minner jeg om et annet av mine mantra: En effektiv offentlig sektor er avgjørende viktig i så henseende. Verdens beste eksportbedrifter fortjener at offentlig sektor moderniseres og effektiviseres!