Bærekraftig verdiskaping krever offensiv statlig eierskapsutøvelse

Per Hanstad er administrerende direktør i Revisorforeningen.

SYNSPUNKT. Den nye eierskapsmeldingen har undertittelen «Bærekraftig verdiskaping» og har fokus på bærekraft og bærekraftige forretningsmodeller. Når vi går eierskapsmeldingen nærmere etter i sømmene, er det imidlertid mer ord enn konkret handling. 

Klimaendringer og bærekraftig omstilling krever aktive eiere som tar en tydelig posisjon i sin eierskapsutøvelse. Staten bør derfor ta en mer aktiv eierrolle for å sikre at virksomheten i «egne» selskaper er bærekraftig. Som regjeringen selv påpeker, er det økte forventninger i samfunnet om at «selskaper skal skape verdier for eiere på en bærekraftig måte». Bærekraft må integreres som en naturlig del av selskapenes virksomhet og strategi. 

Skillet mellom «forventning» og krav

Eierskapsmeldingen presenterer en rekke «forventninger» til selskapene der staten har eierandeler. Men det er liten tvil om at klimaendringer og bærekraftig omstilling krever et signifikant skifte i forretningsmodellene i norske selskaper, og at staten bør stille krav til «sine» selskaper. 

Staten bør være klokkeklar overfor selskaper der den er inne som eier. Et minimum bør være å kreve omstilling til en forretningsmodell som støtter opp under bærekraftsmålene, og målene for utslippskutt som Norge har forpliktet seg til bør være målestokken. 

Dersom eiere ikke stiller klare krav risikerer man status quo og at omstillingen i selskapene går for sakte. 

Klimaendringer og bærekraftig omstilling krever en helt ny tilnærming til eierskapsutøvelse

Krav til bærekraftsrapportering og vurdering av klimarisiko

Et område der staten kan stille klare krav, er bærekraftsrapportering og vurdering av klimarisiko i selskapene. Bærekraftsrapportering bidrar til større åpenhet og setter fokus på bærekraft internt i selskapene. Som et minimum må staten kreve at selskapene rapporterer hvordan deres forretningsmodell og -strategi er i overensstemmelse med målene for bærekraftig utvikling (FNs bærekraftsmål) og norske mål for utslippskutt. 

Klimarisiko er et sentralt begrep innen bærekraftsrapportering og arbeidet med omstilling av selskaper. Gjennom en vurdering av hvilken klimarisiko et selskap er utsatt for, gjør det selskapet i stand til å håndtere klimarisiko og omstille i tide. Anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) har blitt internasjonalt ledende for vurdering og rapportering av klimarisiko. Regjeringens eget Klimarisikoutvalg leverte før jul 2018 sin utredning om hvordan klimarisiko vil påvirke norske selskaper og hvordan dette bør rapporteres. 

Dersom selskapene ikke rapporterer, er det vanskelig for omgivelsene å vurdere hvordan selskapet gjennomfører sin virksomhet.

Som regjeringen selv understreker, er god rapportering en «forutsetning for god eierutøvelse» og kan «være en driver for bedre måloppnåelse». 

Selskaper der staten er inne som eier bør også sikre kvaliteten i og tilliten til bærekraftsrapportene. Regjeringen fastslår selv i meldingen at dette krever revisjon av en uavhengig tredjepart. Attestasjoner fra en ekstern revisor på bærekraftsrapporteringen blir stadig mer utbredt både i Norge og internasjonalt og det burde være en selvfølge at staten som ansvarlig eier stiller et krav om en uavhengig bekreftelse av rapporteringen om bærekraft i de virksomheter man er en betydelig eier. 

Norge som internasjonal leder

Når ambisjonen er at Norge skal være «internasjonalt ledende på utøvelsen av statlig eierskap», fordrer det endringer i den statlige eierskapsutøvelsen: 

• Bærekraft må være en integrert del av statlig eierskapsutøvelse

• Staten må stille krav, ikke forventninger, til selskapene der den er inne som eier

• Bærekraft må bli en naturlig del av forretningsmodellene og driften i selskapene der staten har eierandeler

• Staten må kreve bærekraftsrapportering som er revidert av en uavhengig tredjepart fra «sine» selskaper 

Klimaendringer og bærekraftig omstilling krever en helt ny tilnærming til eierskapsutøvelse. For å sikre høyest mulig avkastning over tid må bærekraft være en naturlig del av virksomheten til selskapene der staten er inne som eier. 

Bærekraft burde derfor inkluderes som et av statens prinsipper for god eierstyring. Dette vil sikre de langsiktige interessene til staten som eier.