iStock
Arbeidsliv 2.0
Arild Spandow er administrerende direktør i Amesto Group.
SYNSPUNKT. Det har de siste årene vært snakket mye om digitalisering, og uttrykket er på det nærmeste «oppbrukt» for mange. Når vi gikk inn i koronakrisen fikk imidlertid digitalisering en renessanse, og vi ser nå et skille mellom de som har tatt digitaliseringsmulighetene til seg kontra de som har sittet på sidelinjen.
Forskjellen på disse kommer umiddelbart til syne når man må flytte alle sine ansatte til hjemmekontor, i løpet av kun få dager.
Det handler ikke bare om noen medarbeidere, som har stillinger der arbeidsinnholdet både tillater og fungerer fra hjemmet, men at absolutt alle stillinger i selskapet, fra sentralbord, regnskap, salg, support og marked må kunne levere opp mot full effektivitet utenfor kontorets fire vegger.
De bedriftene som ikke har tilrettelagt for mulighetene som følger av digitalisering sliter nå. De som ikke har oppgradert til Office365 eller Google Apps med tilhørende muligheter for samhandling, de som fortsatt sitter med lokalt installerte løsninger på lokale servere og stasjonære maskiner, eller som har fysiske sentralbord med fasttelefoni, håndterer ikke en overgang til hjemmekontor helt uten videre.
De som fortsatt kjører medarbeiderundersøkelser fysisk og har en kultur som ikke tilrettelegger for skybaserte løsninger eller arbeidsformer bruker nå unødvendig med ressurser på å omstille seg, i en allerede krevende situasjon.
Som nasjon stiller vi allerede sterkt. De fleste av våre offentlige tjenester er allerede digitalt tilgjengelige, som eksempelvis tjenester fra NAV, eller lovpålagte selskapsrettslige endringer og rapportering som kan håndteres via Altinn, alt uten krav til fysisk oppmøte eller dokumentasjon.
Bare det at myndighetene aksepterer digitale signaturer på offentlige dokumenter er en fordel vi har som mange andre land i Europa enda ikke har innført.
Det er ikke bare i arbeidslivet digitaliseringen nå viser sin styrke. Våre barn gjennomfører skolegangen sin via internett og ser ut til å håndtere overgangen like godt, eller bedre enn arbeidslivet. De er oppvokst med digital samhandling, og kommentarer jeg får fra min sønn handler i stor grad om at han aldri har lært så mye og så effektivt som det han gjør fra rommet sitt.
Gruppearbeid og prøver, både skriftlig og muntlig, gjennomføres og håndteres uten store problemer for mange.
Fra et ledelsesperspektiv er det paradoks for meg å se at vi i våre medarbeidertilfredshetsundersøkelser aldri har scoret så bra på nærledelse som det vi gjør etter at vi flyttet fra kontorlandskapet og til hjemmekontor. Våre medarbeidere føler seg i stor grad både mer «sett» og ivaretatt enn det de gjorde før vi måtte flytte ut av kontorene våre.
- LES OGSÅ | Kun 1 av 10 mener digitale løsninger på hjemmekontoret er bedre enn å komme inn på jobben
Det blir derfor spennende å se hvordan erfaringene fra denne påtvungne virtuelle hverdagen vil påvirke oss i fremtiden. Vi har lenge snakket om at endring vil komme, men pandemien har nå gitt oss en sjokk-innføring i hva som fungerer i en heldigital hverdag. Vi skal nå i gang med å evaluere hvordan vi skal utnytte erfaringene vi har fått, og i hvilken grad vi skal endre oss i forhold til disse.
Jeg tror vi vil se en langt mer balansert kombinasjon av den virtuelle og fysiske verden fremover. Kanskje vil ledelse bli mer tillitsbasert, og kanskje bør vi tenke annerledes på hvor mange kontorplasser vi trenger i forhold til antall ansatte.
Svarene er ikke gitt, men den turboinfiserte digitale hverdagen vil nok sette sine spor ikke bare hos oss, men i hele det globale samfunnet. Spennende og digitalt blir det uansett.
