Vinneren av det neste presidentvalget i USA vil bli sett på illegitim av mange - uansett hvem som vinner.
AP Photo/ Jacquelyn Martin
2020 som geopolitisk vippepunkt
Hvert år gir Ian Bremmer og EurasiaGroup ut en rapport som peker på de største geopolitiske risikoene for det kommende året.
Etter et tiår hvor Bremmer har advart om økende risiko - uten at det har gitt seg utslag i en større geopolitisk krise, mener han nå året 2020 blir et vippepunkt.
Grunnen til det, er at Kina og USA ser ut til å skilles som handelspartnere - noe som vil splitte globaliseringen i to - en som dreier seg rundt USA og de vestlige landene, og en annen rundt Kina.
At verden mangler globalt lederskap, og med et svekket Russland som ønsker å undergrave vestlige lands stabilitet, stor vi dårlig rustet til å møte den stadig mer truende klimakrisen, ifølge rapporten.
1. Hvem styrer USA?
Mens amerikansk innenrikspolitikk aldri har vært en av de mest presserende truslene for verden, blir det trolig det i år. Institusjonene som skal verne amerikansk demokrati mot egenrådige presidenter, spås å settes på sin aller tøffeste prøve i 2020 - nesten uansett hvem som vinner valget, så vil mange se på resultatet som illegitimt.
En IPSOS-undersøkelse fra 2019 viste at kun 53 prosent av befolkningen trodde valget ville bli rettferdig.
Demokratiet står ikke i direkte fare, men det vil garantert bli mye bråk, og kanskje en avgjørelse i Høyesterett om hvem som blir USA neste president.
2. Den store splittelsen
At Kina og USA skiller vei på det teknologiske planet er den største geopolitiske utviklingen for globaliseringen siden Sovjet-unionens kollaps.
Mens striden mellom landene startet med en handelskonflikt, er den blitt dypere gjennom konkurransen om å dominere ny teknologi som AI, 5G og kvantadatamaskiner.
Bremmer mener man nå kan snakke om en teknologisk kald krig som så langt har toppet seg i boikotten av Huawei.
3. USA og Kina
Splittelsen innen teknologi vil få store konsekvenser også for nasjonal sikkerhet. Med økende spenninger vil politiske forskjeller og verdier mellom de to landene komme tydeligere frem.
Eurasiagroup spår at Xi Jinping vil teste Trump under valgkampen på områder som Hong Kong og Taiwan i den tro at han er mer interessert i handel enn i utenrikspolitikk. Dette er farlig, fordi Trump er uforutsigbar.
4. Næringslivet vil ikke fylle tomrommet
Mens enkelte har uttalt håp om at multinasjonalt næringsliv vil fylle vakuumet fra mangelen på globalt lederskap - kanskje særlig i viktige saker som bekjempelsen av klimaendringer, men også innen frihandel, er Eurasiagroup skeptiske.
Multinasjonale selskaper har vokst seg store i perioden etter andre verdenskrig som en følge av amerikansk støtte av globalt samarbeid og globalisering.
Men i en verden hvor nasjonalstatene igjen skal være i sentrum, må man forvente at innflytelsen til selskapene vil falle.
Samtidig er det tegn til at sterke myndigheter flere steder i økende grad ønsker å regulere - blant annet nettgigantene.
5. Modis mange reformer slår inn
Indias statsminister Narendra Modi er inne i sin andre periode og nå begynner en del av de mer kontroversielle reformene hans å virkelig gjøre seg gjeldende.
Modi har nokså nylig også fjernet spesialstatusen for de omstridte områdene Jammu og Kashmir og innført et system for å identifisere ulovlige innvandrere i denne delen av regionen. 1,9 millioner står nå uten statsborgerskap.
Rapporten forventer økende konfliktnivå i det som ofte omtales som en kruttønne mellom de to atomvåpen-nasjonene India og Pakistan.
I tillegg har den økonomiske veksten i India bremset kraftig opp bare de siste årene, ned fra 8 prosent i året til 4,5.
6. Geopolitiske Europa
Europa har lenge snakket om å stake ut en egen kurs. Så langt har lite skjedd, men nå kan det være endring på gang.
Den nye lederen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen og EUs mektigste leder for tiden, Manuel Macron, ser likt på utviklingen: EU bør være den som forsvarer en multilateral verden.
Bremmer tror EU kan komme til å stille som krav at man er i samsvar med Parisavtalen bare for å være aktuell for andre fremtidige avtaler på andre fronter.
Et mer selvsikkert Europa som i sterkere grad hevder sin rett, vil nødvendigvis bli møtt med fordømmelse fra Donald Trump - som ikke støtter unionen i utgangspunktet.
EU kommer trolig til å fortsette regulatorisk jakt på de store nett- og dataselskapene, og vil trolig bli møtt med aggressiv amerikansk motstand mot for eksempel GDPR.
7. Klimapolitikk vs klimaøkonomi
Dagens globale klimapolitikk fungerer ikke. Mange land opptrer ikke i tråd med Parisavtalen for å begrense utslippene - selv om de har signert avtalen.
Samtidig har klimaspørsmålet for alvor kommet på dagsorden i globalt næringsliv - gjennom såkalt ESG-risiko (miljømessig, sosial og styringsmessig risiko) som investorene stiller krav om i økende grad.
Det er også økende risiko for opptøyer og folkelige klimaprotester - som Extinction rebellion og klimastreikene til Greta Thunberg som vil tvinge spørsmålet på politisk dagsorden.
Spørsmålet er hvordan disse to kreftene vil møtes.
8. Shia crescendo
Amerikansk politikk rettet mot Shiamuslimske land i midt-østen feiler. Dette skaper risiko for regional ustabilitet - inkludert en konflikt med Iran.
Rapporten er skrevet etter likvideringen av general Qasem Suleimani.
Grunnen til at denne risikoen ikke blir rangert høyere, skyldes sterke motkrefter som taler i retning av lav risiko for krig. Iran har en for god forståelse for amerikansk militærmakt til å ønske å eskalere situasjonen.
USA mister likevel grepet om Irak til fordel for Iran. Det igjen vil svekket landets innflytelse i Syria.
9. Misnøye i Sør-Amerika
Folkelige opprør og generell misnøye vil bidra til å holde risikoen for ustabilitet høy. Folk har fått nok av dårlige offentlige tjenester, svak økonomisk vekst og korrupsjon.
Populistiske bevegelser som har veltet regjeringen i en rekke land de siste årene, vil trolig styrke seg i hele regionen.
10. Tyrkia
President Recep Tayyip Erdogan kan synes å ha vind i seilene, med stadig større regional innflytelse, men Eurasiagroup mener han er i fritt politisk fall.
En viktig grunn er nye amerikanske sanksjoner som vil tre i kraft denne våren. I tillegg foregår det en rettsak i USA som Halkbank som vil avdekke det som kan være pinlig for presidenten og de rundt ham.
Erdogan har også mistet støtte blant yngre velgere og den politiske koalisjonens hans står på gyngende grunn.
Les hele rapporten her
