Viktig EØS-avklaring fra Island

I fjor vinter opplevde vi en opprivende debatt om Norges tilknytning til EUs energibyrå ACER, da unionens ti år gamle energimarkedsregler skulle tas inn i det norske lovverket, slik det følger av EØS-avtalen. Det ble blant annet hevdet at ACER ville frata oss råderetten over både vannkraften og mellomlandskablene, føre til høyere strømpriser og større miljøinngrep. Ingen av disse påstandene har rot i virkeligheten, og innlemmelsen ble til slutt vedtatt av Stortinget.

Nå er det våre EFTA-venner på Island som skal stemme over det samme spørsmålet. Saken ble fremmet for Alltinget forrige uke og skal behandles i løpet av våren.

Hvis Island skulle si nei til EUs energimarkedspakke, havner vi i en svært usikker situasjon, for noe liknende har aldri skjedd før i EØS-avtalens 25-årige historie.

Deler av avtalen kan bli satt ut av spill og skape usikkerhet om norsk adgang til markedet slik titusener av norske arbeidsplasser er avhengig av.

Heldigvis har Island og EU gjort et grundig forarbeid. Nylig presenterte de en felles forståelse av hva lovendringen vil bety for øyriket. Her presiseres det at energimarkedspakken ikke på noen måte påvirker den islandske regjeringens kontroll over landets energiressurser. Island har til forskjell fra Norge ingen kabler som gir mulighet for krafthandel med andre land.

Dersom det skulle bli aktuelt å bygge slike kabler i fremtiden, vil beslutningen ligge hos islandske myndigheter.

Det gjøres også klinkende klart at eventuelle grenseoverskridende spørsmål skal avgjøres av EFTAs overvåkingsorgan ESA og ikke EUs energibyrå ACER – med andre ord slik vi har hatt det i Norge i over 25 år.

Presiseringene ovenfor gjelder naturligvis også for Norge, ettersom vi er part i den samme EØS-avtalen som Island.

En konkurransekraftig norsk fornybarnæring i vekst er avhengig av forutsigbarhet

I uttalelsen slås det også fast at EØS-avtalen har vært svært gunstig for det islandske folk. Det er ikke overraskende, med tanke på at Island i likhet med Norge har store inntekter fra eksport av fisk, aluminium og andre industriprodukter. EØS-avtalen gir våre to land tilgang til et marked med 500 millioner innbyggere. Hele 75 prosent av Norges og 78 prosent av Islands eksport går til EU-landene. Da sier det seg selv hvor viktig denne avtalen er for oss.

Siden EØS-avtalen ble inngått i 1994 har norsk økonomi vokst, sysselsettingen har økt og arbeidsledigheten er halvert. EØS-avtalen har bidratt betydelig til utviklingen av den norske velferden. Veksten har kommet lokalsamfunn over hele landet til gode i form av arbeidsplasser, store ringvirkninger og betydelig verdiskaping. Avtalen er også en av de viktigste grunnene til at vi har kunnet utvikle en grønn prosessindustri, som har redusert klimagassutslippene med rundt 40 prosent siden 1990. En konkurransekraftig norsk fornybarnæring i vekst er avhengig av forutsigbarhet.

Verden forandrer seg. Globalisering, automatisering og tøffere konkurranse krever omstilling. Noen land velger å møte nye utfordringer med gamle løsninger, som å bygge murer og trekke seg ut av fellesskap. Det er sjelden noen god løsning.

Vi kan ikke isolere oss til utvikling. Det finnes ingen avtaler som har fordeler bare for den ene parten.

Det begynner nå gradvis å gå opp for Storbritannia, og det har for lengst gått opp for Sveits. Vi må vokte oss vel for å havne i samme situasjon med vår egen EØS-avtale. For mange arbeidsplasser og for mye velferd står på spill.

Stein Lier-Hansen er direktør, Norsk Industri og Knut Kroepelien, administrerende direktør, Energi Norge.