Vi henger etter, norske SMB-er må forske mer

Anne-Grete Ellingsen administrerende direktør, GCE NODE.  
Roger Normann er seniorforsker, NORCE

SYNSPUNKT: Norge ligger i verdenstoppen innen velferd og levestandard. Vi investerer mye i utdanning og forskning, og ingen land i OECD-området bruker større andel av bruttonasjonalbudsjettet på utdanning. Innen forskning, derimot, er bildet et annet.

For selv om den norske staten bruker omtrent like stor andel av BNP på forskning som det nordiske gjennomsnittet, henger næringsrettet forskning etter.

Verdiskapingen i norsk næringsliv er rett og slett mindre forskningsdrevet enn i våre naboland. Våre bedrifter bruker mindre enn 1 prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning. Snittet i OECD er 1,45 prosent. Alle våre nordiske naboer ligger vesentlig høyere, og internasjonalt ligger Sør-Korea (3,47 prosent) og Japan (2,51 prosent) langt foran.

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning peker på at det er næringslivet som må øke sin innsats for at Norge innen 2030 skal ha forske like mye som de nordiske landene gjorde i fjor.

Er dette ambisiøst når SMB-ene står i både en digital transformasjon og et grønt skifte? Innovasjonene kommer hurtig, og markedene, tjenestene og produktene til norske SMB-er vil bli litt eller helt nye.

Tall fra NHO viser at 99 prosent av norske bedrifter er definert som små og mellomstore, og at 47 prosent av alle ansatte i næringslivet er ansatt i en SMB. Verdiskapingen fra norske SMB-er tilsvarer 700 milliarder per år.

For at de små og mellomstore bedriftene skal bli bedre til å forske, må også forskningen som gjøres være relevant og bidra til SMB-enes verdiskaping. Dette er en utfordring for SMB-ene, men også for instituttsektoren som skal utføre anvendt forskning sammen med bedriftene.

Regjeringen og dens virkemiddelapparat har ansvar for å legge til rette for at norske SMB-er lykkes med å innovere og å ta markedsposisjoner. Men kunnskap som gir fordeler i markedet, er som kjent ikke hyllevare. Skal SMB-er lykkes og lede an i nye markeder og med nye tjenester må de også være med på å utvikle denne kunnskapen og delta på arenaer der kunnskapen utvikles og spres.

SMB-enes behov settes nå i fokus i EUs nye forskningsprogrammer. Her kan Norge hekte seg på, og få nødvendig drahjelp.

Det forutsetter at regjeringen sikrer norske SMB-er tilgang til de riktige forskningsprogrammene fra 2021.

Kunnskap som gir fordeler i markedet, er som kjent ikke hyllevare

Norge deltar i dag i Horizon 2020, selve flaggskipet for forskning i EU. Regjeringen har signalisert at Norge også vil delta i oppfølgeren Horizon Europe fra 2021, som har fokus på grunnforskning og mer eksperimentell forskning. For næringslivet er det særlig Digital Europe, Single Market og InvestEU som er viktige. Disse programmene er komplementære til Horizon Europe og skal bidra til at Europa, og spesielt SMB-segmentet, tar i bruk forskningsresultater og øker bruken av digitale verktøy for å øke konkurransekraften.

EU har delt de nye forskningsprogrammene i flere selvstendige pakker som vil samspille for å gjøre Europa konkurransedyktig, og møte utfordringen fra blant annet Kina, som nå satser stort på digitalisering.

EU etablerer de nevnte programmene i en erkjennelse av at Horizon 2020, som bidro til å digitalisere større bedrifter, ikke lyktes i samme grad å nå SMB-ene.

Når EU nå legger en overordnet plan for årene etter 2020, forsterkes derfor innsatsen for nettopp de små og mellomstore bedriftene. Her må Norge melde seg på og sikre at norske SMB-er får tilgang til viktige satsinger innen Big Data prosessering, kunstig intelligens, datasikkerhet, digital transformasjon, interoperabilitet, samt digitale kompetanseprogrammer for etter- og videreutdanning i næringslivet.

Det ville vært en usedvanlig dårlig idé å la norske bedrifter stå utenfor forskningsprogrammene som EU har designet spesielt for å styrke europeiske SMB-ers konkurransekraft.