Verdensøkonomien kan kollapse

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høyskolen i Innlandet, Lillehammer.Noralv.veggeland@inn.no

SYNSPUNKT: Paul Krugman er professor ved Princeton-universitetet og nobelprisvinner i økonomi. Hans ny-keynesianske fagposisjon er velkjent gjennom hans omfattende fagbøker. Krugman er populær på den amerikanske venstresiden og regner seg selv som en liberal økonom, som for øvrig historiske Keynes også gjorde.

Paul Krugman angriper Donald Trumps økonomiske politikk sterkt. Trump fokuserer ensidig på USAs betalingsunderskutt med utlandet og en voksende statsgjeld. Med fokus på dette innleder han handelskrig og hever tollen mot import fra mange land, som Kina, Mexico og EU. Han setter i gang sanksjoner mot land etter land med politisk endring i disse landene som mål. Dette rammer også USAs økonomi hardt, og skaper stor usikkerhet.

Investeringer i ny virksomhet uteblir og fysisk infrastruktur som veier og jernbane er i sterkt forfall og ingenting gjøres, påviser Krugman.

Dette vil ende i en resesjon i USAs økonomi og også ramme globalt, er hans konklusjon.

USAs Wall Street har satset stort på president Donald Trump, til tross for hans angrep på nettopp Wall Street-makten under hans presidentvalgkamp.

Trump er skeptisk til frihandel, og tror i stedet på avtaler gjort på USAs og Trumps premisser, sier Krugman. Det er fare for proteksjonisme fra de rammede landene i retur, noe som vil kunne få store negative effekter på den amerikanske økonomien, uttaler Wall Street økonomer.  

Men Trumps økonomiske politikk har også støtte.

USA har rom for betydelig vekst og framgang, og det er ingen fare for resesjon foreligger, sies det.

Trumps skattekutt og avregulering vil stimulere økonomien kraftig – på kort sikt, mener Wall Street-økonomene, selv om budsjettunderskudd og høyere rente vil kunne bli en konsekvens.

Trump & co har imidlertid lovet at renteøkningen vil skje sakte, med vekst og full sysselsetting fram mot 2019/20. Sånn sett fikk de rett.

De overbeviste Kongressen om å fjerne «Dodd-Frank Act» (forbrukerbeskyttelse) som de hevdet binder finanstjenester og innovasjon i et jerngrep.

Bankvirksomhet etter Trumps politikk har brakt USAs aksjemarked opp på et høyere nivå enn noen gang før. Det er den engelske avisen The Guardian som melder dette. Men realinvesteringer uteblir.

En annen satsing er Trumps finansieringspolitikk. Han ber Kongressen om, og får, bevilgninger til et enormt våpenindustrielt kompleks – noe som motiverer å USA til å bevare krigsspenninger verden rundt, og med Saudi-Arabia og Israel som store importører av amerikanske våpen. Dette har gitt en kraftig økonomisk stimulans, spesielt når produsenter samtidig kan regne med virkningen av digre skattekutt for de rikeste, straffetoll på import som beskytter innenlands virksomhet fra konkurranse, og økonomiske straffetiltak på fabrikker som tenker å flytte sin produksjon utenfor USA. Det er dette som gleder Wall Street.

Samtidig har USA allerede nesten gigantiske 2.860.000 milliarder dollar i utenlandske lån

Men det det gleder ikke økonomen Paul Krugman.

For dette forklarer også noe av det politisk-økonomiske kaoset som hersker i USA for tiden. Det betyr tilbakeføring av fysisk infrastruktur som jernbane, vann, telekommunikasjon til et offentlig ansvarsområde uten bevilgninger, men samtidig ytterligere privatisering og reduksjon av sosial infrastruktur som omsorgstjenester av typen Obama-care, Medi-Care, Medi-Aid og Elderly Care. Om helseomsorg sier Trump: «Obamacare is collapsing—and we must act decisively to protect all Americans. Action is not a choice—it is a necessity».

Dette siste betyr en kraftig økning i offentlige utgifter som konsekvens. Samtidig har USA allerede nesten gigantiske 2.860.000 milliarder dollar i utenlandske lån.

Det er denne gjelden Trump skal bygge ned med sin handelskrig, tror han, men som ifølge Krugman mest sannsynlig blir hans skjebne – med økonomisk nedgang som konsekvens.

Trumps er skeptisk til frihandel, og tror i stedet på avtaler gjort på USAs og Trumps premisser

Økonomisk kollaps lurer altså. Fordi alle disse initiativene tilsammen representerer den største omveltningen siden stagflasjonskrisen på 1970-80-tallet, og som blåste opp aksjemarkedene til skyhøye høyder. Og det som nå skjer er at investorer forventer at det samme vil skje igjen. De flytter sin oppsparte kapital i stor skala til kjøp av verdipapirer og bedrifter som er svært risikofylte. Ekspansjon følger.

Dow Jones Index skårer godt over 20.000 i kjølvannet av dette. Verdien var tilsvarende 15.660 for et par år siden, ifølge avisen The Guardian. Investorer har satset på gigantiske lån for å bli delaktig i de mest risikofylte og råtne forretningsprosjektene. De invester ikke i realverdier som ny industri og teknologi. Dette er selskap som er tvunget til å låne penger til skyhøye renter, fordi evalueringer har vurdert dem til bunnstatus. Topprangering AAA gis til sikre foretaksinvesteringer mens de virkelig risikofylte rangerer til CCC eller lavere, noe som betyr at de er gitt «søppelstatus».

Men hvem bryr seg om rangering i en pågående trumpsk oppgang? Arbeidsledigheten er lav for tiden, og resesjon synes fjern.

Men Paul Krugman er en drevet og innsiktsfull analytiker. Det lønner seg å lytte til han. Det gjør den demokratiske delen av Kongressen hvor de har flertall i Representantenes Hus. Det kan bli redningen for amerikansk økonomi hvis de greier å stoppe den ville handelskrigen, dereguleringen og skatteletten til de rike som bruker opp pengene til handel med verdipapirer.