Valgsmell for kommersiell velferd

Øivind Fjeldstad er ansvarlig redaktør i Velferd.no​.

KOMMENTAR. De private, kommersielle aktørenes rolle i velferden er et av spørsmålene som har stått høyt på dagsordenen i årets kommunevalgkamp. Det er også et av spørsmålene der de ideologiske skillelinjene har vært klare.

Rødt og SV har markert den tydeligste motstanden mot de kommersielle aktørene, konsekvent omtalt som velferdsprofitører, og de har klart å trekke Arbeiderpartiet mot venstre i dette spørsmålet.

Det har gjort at politikere på den andre siden av det politiske spekteret har advart om at Arbeiderpartiet i Oslo og andre steder risikerer å måtte styre på Rødts nåde. De har advart om at velferdstilbudet vil bli dårligere hvis velgerne ikke besinner seg, men lar ytre venstre få en hånd på rattet i velferdspolitikken.

De kommersielle velferdsleverandørene mobiliserte selv i dagene før valget, med en jevn strøm av debattinnlegg der de argumenterte for at velferden sikres best gjennom en «velferdsmiks» og «proffentlig» samarbeid. Det er de to betegnelsene som har vært lansert som motstykker mot betegnelsen «velferdsprofitør». Kampen om begrepene har vært en viktig del av den politiske kampen på dette feltet.

Også NHO mobiliserte på de kommersielle velferdsleverandørenes vegne før valget. Det var neppe tilfeldig at det var fredag før valget at NHO valgte å lansere en rapport om kvalitet på sykehjem i Oslo. Rapporten som Rambøll Management Consulting hadde skrevet på oppdrag for NHO Service og Handel, ble lansert under tittelen «Velferdsmiks gir økt kvalitet på sykehjem i Oslo».

– Rapporten viser tydelig den positive effekten som velferdsmiksen Oslo har hatt i eldreomsorgen. sa Anne-Cecilie Kaltenborn, leder av NHO Service og Handel, i en kommentar da rapporten ble lansert.

– Dette er viktig å ta med seg i en høylytt diskusjon hvor noen partier ønsker å kaste private tjenesteleverandører av sykehjem på dør, ikke fordi de ikke leverer kvalitet, men fordi man er imot dem av ideologiske årsaker, sa Kaltenborn.

Mobiliseringen foran valget på vegne av de kommersielle velferdsaktørene, og advarslene om hva som vil skje dersom velgerne ikke besinner seg og styrer unna Rødt og SV, ser ut til å ha hatt beskjeden effekt. Valgresultatet viser at både Rødt og SV har gått klart fram både i Oslo og andre steder i landet.

Det er naturligvis flere saker som er avgjørende for hvilket parti man velger å stemme på, men særlig for Rødt har kampen mot velferdsprofitører stått helt sentralt i valgkampen. Dermed er det neppe noen tvil om at nettopp dette budskapet har trukket velgere til partiet.

At det rødgrønne byrådet i Oslo har fått fornyet tillit, og at SV og Rødt er styrket og at Arbeiderpartiet er svekket, vil utvilsomt innebære en forsterket satsing på velferdstjenester i offentlig regi. Innen sektorer som eldreomsorg, barnehager og barnevern vil det det i hovedstaden bli mindre rom for de kommersielle aktørene.  Også i andre kommuner vil en styrket venstreside kunne ha en lignende effekt.

Arbeiderpartiet opplevde den største tilbakegangen ved kommunevalget, etterfulgt av Høyre. De andre regjeringspartiene har også gått tilbake. De er dermed mange tapere ved årets valg.

På listen over valgets tapere kan man også tilføye de kommersielle leverandørene av velferdstjenester. De må regne med å gå hardere tider i møte.