Kraftkommuner kan miste 3 milliarder kroner i direkteinntekter

– Dette er selvfølgelig politisk kontroversielt, sier Per Sanderud til NTB.

Han har ledet det såkalte kraftskatteutvalget, som nå er ferdig med en bred gjennomgang av skatteregimet for vannkraftverk. Mandag overleverte utvalget sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp).

I rapporten anbefaler utvalget å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. I dag går inntektene fra disse ordningene direkte til kommunene.

I stedet vil utvalget sluse vannkraftinntektene inn til staten. Så vil det bli opp til politikerne å bestemme hvordan pengene skal fordeles mellom kommune og stat.

Brannfakkel

Sanderud kaster dermed en brannfakkel inn i den politiske debatten, vel vitende om at det kan bli bråk. Men forslagene er økonomisk fornuftige, insisterer han.

De foreslåtte endringene kan isolert føre til at kommunene mister rundt 3 milliarder kroner i året i inntekter fra vannkraftverk. Men det vil være fullt mulig å gi kommunene like mye av inntektene som før, fastholder utvalget. Staten kan nemlig sende penger tilbake til kommunene og til og med øremerke hvor mye hver enkelt kommune skal få.

Sanderud advarer mot en fryktbasert tilnærming til saken.

– Staten overfører 400 milliarder kroner til kommunene i året. Her er det snakk om 3 milliarder kroner. Så kommunene er vel vant med at staten overfører mye til kommunene, påpeker utvalgslederen.

– Hvis politikerne ønsker å gi like mye til kommunene som før, så er det fullt mulig å gjøre, sier han.

Får kritikk

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad kaller forslaget historieløst og virkelighetsfjernt.

– Dette kommer de 200 kraftkommunene til å tape stort på, mens staten prøver å kanalisere disse inntektene til seg. Det er sentralisering av verste sort og et brudd på hele tenkningen om at lokalsamfunnet skal ha sin andel av verdiene fra vannkraften, sier hun.

Energi Norge mener utvalget foreskriver feil medisin.

– Alle med praktisk innsikt i vannkraftinvesteringer vet at utformingen av den statlige grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av lønnsomme tiltak. Utvalget har hoppet bukk over hovedproblemet og i stedet gått løs på de kommunale skatteordningene, sier administrerende direktør Knut Kroepelien.

Finansminister Siv Jensen understreker for sin del at det er viktig for regjeringen å sikre at inntektene fra vannkraft også i framtida kommer lokalsamfunnene til gode.

– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, sier hun.

Vil satse på grunnrenteskatt

Ekspertvalget begrunner forslaget med at dagens ordninger med konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden disse ikke er basert på lønnsomhet i vannkraftverkene. Det svekker selskapenes insentiv til å investere i utbygging av mer vannkraft.

– Du går glipp av investeringer som følge av den type skatter, sier Sanderud til NTB.

En nøytral grunnrenteskatt vil derimot gi selskapene insentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer, mener han.

Skal samlede offentlige inntekter holdes uendret fra dagens nivå, må grunnrenteskatten økes fra 37 til 39 prosent.