Markus Spiske / CC
Trendene som gir høyspenning i fornybarmarkedet
Det siste halvåret har vært ekstremt turbulent i markedet for produksjon av fornybar elektrisitet.
Det er flere trender som står bak svingningene.
-
Kull som energikilde fases ut
-
Vindkraftutbyggingen stopper opp på grunn av protester og juridisk risiko
-
Klimakvotene øker i pris
-
Grønn politikk på agendaen
Samtidig søker Equinor en enda viktigere rolle som gassleverandør til Europa.
Kullet kastes ut
I første halvdel av 2019 er kull blitt faset ut i store deler av Vest-europeisk strømproduksjon.
Totalt i Europa falt kullkraftproduksjonen med 19 prosent. Men den nedgangen skjuler kraftige endringer i enkeltland.
I England var nedgangen på 65 prosent i samme periode. I Spania var fallet på 44 prosent og i Frankrike ble strøm fra kull redusert med hele 75 prosent fra året før. Til og med kull-landet Polen fikk en liten nedgang på 6 prosent.
Tysk energiproduksjon ble også mindre avhengig av kull. Her var nedgangen på 22 prosent, men her var nedgangen størst i absolutte tall. Landet står fortsatt for 35 prosent av EUs totale kullgenererte kraft.
Det viser produksjonstall fra ENTSO-E data som Brussel-tenketanken Sandberg har lagt frem.
En spesielt varm vinter anses ikke å være en viktig forklaring. Veksten i energibruk økte som i et vanlig år, dessuten falt europeisk vannkraftproduksjon nok til å veie opp, ifølge analysen.
Siden 2012 har kullandelen i europeisk strømproduksjon falt fra 30 prosent til 12 prosent i dag.
Hvis trenden fortsetter også i andre halvår, vil de reduserte utslippene totalt ende på hele 65 millioner tonn CO2 - det er over 20 prosent mer enn Norges totale årlige utslipp.
Gass som erstatning
Analysen viser at halvparten av kullet ble erstattet av vind eller sol-energi, resten ble dekket opp av andre fossile kilder som for eksempel gass fra Norge.
Equinor dekker om lag 25 prosent av EUs gassforbruk. Denne uken gjorde ledelsen i selskapet det klart for investorene at de ønsker å ta en mer «aktiv rolle» i det europeiske gassmarkedet. Bakgrunnen er den økte etterspørselen, men også at tilbudet av naturgass til EU har økt og medført lavere priser.
Under en nylig videokonferanse forfalte finansdirektør Lars Christian Bacher i Equinor at økningen i europeisk etterspørsel etter gass blant annet skyldes «en omfattende overgang fra kull».
Flau bris for vindkraften
Spørsmålet er om det kan vare.
Sandbergs analyse viser at det er i landene hvor man mest aggressivt har bygget ut fornybar energi kullandelen faller raskest.
Tyskland var lenge er foregangsland for fornybarsatsingen. Men i første halvår har utbyggingen av vindkraft stoppet fullstendig opp.
Totalt ble det kun bygget 35 turbiner med en total kapasitet på 231 megawatt. Det er en nedgang på 82 prosent sammenlignet med samme periode i fjor - og det laveste nivået siden man startet med storstilte subsidier i år 2000.
Fallet har så langt forbauset ekspertene. I Tyskland er målet at fornybare kilder skal stå for 65 prosent av kraftproduksjonen innen 2030, opp fra 40 prosent i dag, men da kan ikke investeringene stoppe opp.
Og for å gjøre situasjonen enda mindre oversiktlig: tyske subsidier til vindkraft løper kun over 20 år. Mange vindmøller vil fra 2021nå denne grensen og kanskje bli destruert fordi de ikke lenger er lønnsomme for eierne. Da kan resultatet bli netto nedbygging av vindkraft i Tyskland.
Den viktigste årsaken skal ikke være mangel på subsidier. De fleste vindkraftprosjektene i landet møter nå økende motstand fra protestgrupper.
I en undersøkelse omtalt i avisen Die Welt er hele 70 prosent av protestene lovlige innsigelser knyttet til vern av dyr og planter. 17 prosent av innsigelsene gjaldt støy.
I tillegg har tyske myndigheter innført et system for offentlige anbud - hvor vindkraftutbygger byr på konsesjoner. Dette har ført til tøffere konkurranse mellom aktørene og hevet risikoen ytterligere, mener vindkraftprodusentene som altså har satt seg på gjerdet.
Grønt politisk oppsving
Fallende investeringer er likevel ikke hele bildet. For i Tyskland foregår det store politiske svingninger for tiden som til dels henger sammen med klimaendringene.
I en meningsmåling i vår var plutselig De grønne det største partiet i landet med en oppslutning på 20 prosent.
En lignende effekt har man sett i flere andre land ettersom ofte unge, urbane velgere søker seg mot partier som lover raskere handling i kampen mot klimaendringer.
Da Ursula von der Leyen ble ny leder i EU-kommisjonen i sommer, lovet hun å stramme til klimapolitikken - muligens som et forsøk på å lokke til seg grønne stemmer i EU-parlametet, men flere kommentatorer har pekt på at hun som tysk kristendemokrat under et sterkt press for tiden, trolig også har et blikk på hjemlandets grønne oppsving.
Klimakvotene biter
For politikken påvirker rammevilkårene. Måten klimakvotesystemet er bygget opp på, gjør at politisk trøkk i klimapolitikken umiddelbart slår ut i høyere priser på klimakvoter for eksempel.
Utslippskvotenes verdi er til dels politisk bestemt, men også utsatt for aktørenes tro på om politikerne har tenkt å følge opp eller ikke.
Når stadig flere tror at det ligger an til mer handling enn prat - stiger gjerne også prisene. En utslippstillatelse for et tonn CO2 koster nå rundt 30 euro som tilsvarer 290 kroner med dagens valutakurs.
Det er betydelig høyere enn hva det har kostet de siste årene. Prisveksten tok av ved inngangen til 2018. Da lå prisen på 8 euro. Man må tilbake til juli 2008 for å finne en pris på 28 euro.
At prisen økte igjen, hang sammen med at EU klarte å reformere markedet for klimakvoter etter en ny avtale i 2017 som ble til etter enorm intern motstand.
Det henger sammen
Dave Jones i Sandberg er klar på at den økte prisen på utslipp er det som knytter trendene sammen.
– Nå som karbonprising igjen fungerer, har lønnsomheten skiftet - ikke bare fra kull til gass, men også fra kull til fornybar, sier han i en kommentar.
Samtidig advarer han mot at utfasingen av kull ikke vil fortsette av seg selv.
Dersom 2019 ikke skal bli toppåret for utfasing av kull, må karbonprisen vise seg å være robust for nedbyggingen av kullkraft.
Karbonanalytiker Yen Qin i Refinitiv Point Carbon er klar på at de forventer at karbonprisen holder seg mellom 25 og 30 euro frem mot 2030 - selv med betydelig nedbygging av kullkraft i Europa.
Når det gjelder den fallende investeringsviljen i Tyskland, tror hun også det er forbipasserende.
– Ja, vi ser at det mangler insentiver akkurat nå, men dette kan endres fort. Tyskland skal bli enige om kullutfasing til høsten, og det vil kunne bety at man gjenopptar investeringene i fornybar, sier hun.
