To-do-liste til digitaliserings­ministeren

SYNSPUNKT | Norge har fått en digitaliseringsminister. For mange av oss som har jobbet med digitalisering av offentlig sektor i Norge de siste tiårene, er dette en gammel drøm som går i oppfyllelse.

Vi diskuterte det i møter, på konferanser, ved kaffetrakteren på 90-tallet, da jeg jobbet i daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet, og ønsket mer politisk oppmerksomhet på området.

Vi snakket om det i korridorene hos Difi på 2000-tallet, da vi savnet kraftfulle tiltak for å løse de «wicked problems» som lå i å få til sammenhengende IKT-utvikling i og på tvers av samfunnssektorene.

Nå er han her, Nicolai Astrup. Gratulerer til deg, digitaliseringsminister, og til din sjef statsministeren, som opprettet stillingen!

Diskusjonen om regjeringens størrelse til side; denne posisjonen er viktig for Norge, en posisjon som må fylles med godt og riktig innhold. I disse dager møter du en veritabel storm av gode råd og fromme ønsker om hva du bør gjøre.

Mitt bidrag til denne strømmen av råd og ønsker, er å foreslå en start på to do-listen for deg, digitaliseringsminister.

La meg begynne med et helt generelt råd: ikke spre deg for tynt utover. Identifiser de viktigste oppgavene, hvor du med din tyngde og regjeringsforankring kan gjøre en forskjell. Sats på å gjøre disse oppgavene skikkelig. Det ligger i kortene at du skal løfte helheten og sammenhengen i digitaliseringen av Norge.

Dine regjeringskolleger har jo ansvaret for å digitalisere egen sektor. De store gevinstene, men også utfordringene, ligger i rommet mellom sektorene. Du må etablere de viktige sammenhengene som i dag ikke finnes. Men pass på: din verste fiende ligger i kompleksiteten, i det at alt henger sammen med alt.

Du kan fortape deg i å etablere samarbeidsarenaer, lytte til innspill og lede koordineringsaktiviteter. Du må velge et knippe områder, og jakte på konkrete, målbare effekter innen gitte tidsfrister. Her skal jeg forsøke å hjelpe deg med fire forslag til en to do-liste som ikke bør bli for lang, fire passe hårete mål:

Digitaliseringsvennlig regelverk. Samordnet regelverksutforming på tvers av lovverk er sentralt. Vesentlige endringer i oppgaveløsning for å utnytte digitaliseringsmuligheter krever vanligvis regelendringer. Ikke sjelden dreier det seg om å harmonisere regelverk på tvers av sektorer. A-ordningen, hvor SSB, Skatt og Nav samordnet innrapportering av opplysninger om lønns- og arbeidsforhold, er et godt eksempel. De største hindrene på vei fra syv papirbaserte skjema til en digital løsning dreide seg om forhold som tolkning av begreper, og tidspunkt og frekvens for rapportering på tvers av ulike sektorer og ulikt lovverk. Klarer du å sette virkelig trykk på utvikling og vedlikehold av regelverk tilpasset en digital forvaltning som henger sammen, har du gjort noe med en av rotårsakene til at digitaliseringen er fragmentert og til tider går sakte.

Utstrakt deling av data. Digitalisering og automatisering forutsetter tilgang på kvalitativt gode og autoritative data. All gevinstrealisering baserer seg på bruk og gjenbruk av slike kilder, noe det ofte er vanskelig å se verdien av. For å realisere «kun-en-gang»-prinsippet, er det ikke nok å fokusere ensidig på deling og gjenbruk av opplysninger det offentlige allerede har. Vi må identifisere kildene vi burde ha, og kildene som må samordnes. I en situasjon hvor det er mange som innhenter de samme opplysningene, må det avklares hvem som skal være den ene mottakeren av opplysninger på vegne av det offentlige og forvalte fleres interesser i de samme opplysningene og dele med de som skal ha tilgang.

En sikker identitet til alle. En ryddig, sikker og entydig identifikasjon av innbyggerne i Norge er avgjørende for en god og helhetlig digitalisering som befolkningen har tillit til. Skatteetaten moderniserer for øyeblikket Folkeregisteret, som en viktig forutsetning for dette. Det å skape en sikker norsk «grunnidentitet» kan gjøres ved at en person «låses» til en identitet i Norge ved bruk av biometri, fødselsnummer eller d-nummer og Id-bevis som fysisk og digitalt viser at han er rette eier av det f-nummer eller d-nummer han er tildelt. Personer vil da i større grad enn i dag være beskyttet mot id-tyveri, forutsatt at Id-bevis og status «unik» etterspørres i digitale tjenester.

Bedre IKT-sikkerhet i Norge. Gjennom å lede utvalget som nylig leverte sine forslag til tiltak for bedre regulering og organisering av IKT-sikkerhetsområdet, har jeg fått bedre innsikt i de utfordringene Norge står overfor på dette feltet. IKT-sikkerheten i Norge utfordres på ulikt vis nærmest ukentlig. Brudd på IKT-sikkerheten, enten det er snakk om hackerangrep eller kabler som graves i filler, svekker generelt tilliten til våre digitale løsninger. Derfor er godt samarbeid med den nyutnevnte samfunnssikkerhetsministeren, som sitter med ansvaret for området, avgjørende for å lykkes godt i digitaliseringsarbeidet.

Regelverk, rammer for deling av data, identitetsforvaltning, og IKT-sikkerhet. Dette er fire punkter som representerer grunnutfordringer for digitaliseringen i Norge. De treffer på tvers av sektorer, og berører både det offentlige og privat sektor. Jeg tror du kan utgjøre en forskjell på disse fire områdene, digitaliseringsminister, bringe dem merkbart fremover. Lykkes du med det, har du sørget for at din regjering har løftet digitaliseringen av Norge. Men det krever tydelig prioritering og målrettet, hardt arbeid. Lykke til!