The Boy from Brazil
KOMMENTAR. Røyken hadde ennå ikke lagt seg etter Amazonas-krangelen med G7-landene, før Bolsonaro var på gang igjen hjemme i Brasil. Under et møte for å diskutere regnskogbrannene med guvernører i Amazonas-regionen, klinket presidenten til mot urfolk og deres reservater, som han mener bremser utviklingen i brasiliansk økonomi.
– De snakker ikke vårt språk, men de har klart å få 14 prosent av våre landområder, sa Jair Bolsonaro.
Dermed kronet han en god uke, etter hans standard, der han først fikk trakassert en fransk presidentfrue og den vestlige verdens toppledere, før han elegant tok det hele ned på jorda igjen ved å slenge dritt til Amazonas’ urinnvånere.
Alt dette mens regnskogen i Amazonas brenner heftigere enn noen gang. For Bolsonaro vil ikke motta hjelp fra veike franskmenn og kjedelige tyskere – ikke før de sier unnskyld for at de har snakket stygt om ham i alle fall. Å ydmyke Emmanuel Macrons kone ved å kommentere et lite flatterende bilde av henne, er derimot helt innafor for The Boy from Brazil.
Hva i all verden har slått ned i Brasil? Hvem er denne fyren? Hvorfor blir han valgt?
Mange mener Jair Bolsonaro ligner på Donald Trump. Det er i så fall bare utenpå. Bolsonaro er mye verre enn Trump, sett med norske verdier. Han ligner mer på Filippinenes president Rodrigo «Rudy» Duterte, som offentlig oppfordrer til vold og nærmest truer ulike grupper med drap.
Bolsonaro vant fordi alle andre har sviktet
Før valget i 2018 var 64-år gamle Jair Messias Bolsonaro leder av PSL – Partido Social Liberal – et lite parti som tidligere har hatt minimal innflytelse. Som representant for ytre høyre i brasiliansk politikk vant Bolsonaro likevel presidentvalget i 2018 klart.
Hvordan er det mulig at en mann som er en selverklært tilhenger av et slags sivilt militærdiktatur kan bli president i Brasil?
Som nesten alltid når politiske jordskjelv finner sted i land som oppfattes som både demokratiske og rimelig liberale: Den store middelklassen føler seg sviktet.
Bolsonaro vant fordi alle andre har sviktet.
Etter at sosialisten Lula da Silva vant valget i 2003 blomstret Brasil i flere år. Middelklassen, og til og med de rikeste, godtok sosialistregjeringen til Lula. Alle ble rikere i Brasil. Men i 2013 stoppet veksten opp. Og middelklassen gikk ut i gatene. Noen år senere ble president Dilma Rousseff avsatt etter korrupsjonsanklager. Det samme ble etterfølgeren fra det konservative partiet, Michel Temers. Han er tidenes minst populære president i Brasil.
Middelklassen ble altså først sviktet av sosialistpartiet som de hadde hjulpet fram i 2003. Senere ble de også sviktet av sentrumspartiene og de konservative.
Veien lå åpen for lov og orden-kandidat Jair Bolsonaro, med sin ultraliberalistiske økonomiske politikk der staten skal være minimal og mest mulig privatiseres.
For Bolsonaro er franskmenn, regnskoger og indianere brysomme elementer.
Heller ikke nordmenn har han særlig mye til overs for.
– Norge? Er ikke det landet som dreper hvaler oppe på Nordpolen? Som utvinner olje der? De har ingenting å lære oss, har Bolsonaro uttalt.
Les mer om Brasil og Bolsonaro:
-
Ine Schwabs: Store konsekvenser for norske interesser
-
Kjetil Klette Bøhler: Derfor vender Brasil seg mot en «sterk mann»
-
Roar Nerdal: Brasil fortsatt i gjørma
-
Roar Nerdal: Brasiliansk valgthriller