Statsministerens tale til KRF

Anne Bergvad er daglig leder i Retorika.

RETORISK ANALYSE: 

“Det er med undring og beundring vi kjenner et nyfødt barn gripe om fingeren vår første gang. Ser barnet ta sitt første skritt. Hører det si sitt første ord.”

Med disse ordene innledet Erna Solberg til sin nyttårstale. Det var en følelsesladet skildring  som for mange beskriver et av deres største øyeblikk i livet. Innledningen ga også en pekepinn om hva slags tema som preget årets nyttårstale.

For det var familien det skulle handle om i Erna Solbergs sjette nyttårstale som statsminister. Familien som består av bade barn, unge, foreldre og eldre, som tar vare på hverandre. En familie som i det store utgjør et nasjonalt fellesskap i form av et velferdssamfunn. Som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig.

Trygg, stødig og moderlig, men til tider litt tam

Store deler av talen handlet om familien, med særlig vekt på barn og unge i Norge. Hun redegjorde så for verdenen utenfor Norge, uten å nevne de største og helt konkrete konfliktene. Før hun på sedvanlig vis ga en hilsen til nordmenn som jobber i utlandet, og takket for deres innsats.

Familietalen

Som nevnt handlet store deler av talen handle om viktigheten av familie, med særlig vekt på barn og unge. Et viktig tema som de aller fleste kan si seg enige i, og som ikke fører til noen sterke reaksjoner. Årets tale bar i stor grad preg av lav risiko og stødighet. Ser man det siste året under ett, så er det kanskje ikke så rart.

En av de største krisene vi opplevde her til lands, var veivalget til et parti med rundt fem prosent oppslutning. Et parti med familie og bistandspolitikk som en av sine fanesaker, et parti Erna Solberg og Høyre skal forhandle mye med i tiden fremover.

God, men forutsigbar og tam

Sett under ett er talen godt skrevet. Den har en solid oppbygning der innholdsmomentene veves sammen i en god rekkefølge. Godt hjulpet av en følelsesladet innledning som kan vekke de fleste, og som legger grunnlaget for hovedmomentene i talen.

Den gode innledningen og oppbyggingen til tross, så er den ikke veldig inspirerende. Det er en helt grei tale, som bærer preg av lav risiko. Ikke at det nødvendigvis gjør noe, for nyttårstalen er ikke til for å sette kaffen i halsen.

Statsministerens nyttårstale skal gripe den politiske situasjonen, samle nasjonens verdier og fortelle noe om året som kommer.

Kanskje er det utførelsen og det faktum at taleren er Erna. Trygg, stødig og moderlig, men til tider litt tam. Derfor er det nok ingen sitater som blir plukket opp og husket fra denne talen.

Kanskje SMK har noe å lære av kongen?