Statsbudsjettet leverte ikke på omstillingen Norge behøver

Ivar Horneland Kristensen er administrerende direktør i Virke.

SYNSPUNKT: Det går bra for Norge, men vi må likevel ruste oss for den internasjonale økonomiske situasjonen vi ser konturene av, og som en liten og åpen økonomi som er avhengig av internasjonale forhold, må vi sørge for at Norge kommer godt ut av det. 

Skal vi skape nye jobber, drive bærekraftig og sørge for at Norge fortsatt er et godt sted å bo i fremtiden, da må vi ha en økonomisk politikk som bidrar til å løfte de næringene hvor folk flest jobber og hvor vi har et kjempepotensial for vekst og nyskaping. 

8 av 10 jobber faktisk med handel og tjenester. Mange av disse er medlemmer i Virke, som er hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen.

Virke savner et enda større trykk og oppmerksomhet rundt de langsiktige utfordringene – både med hensyn til aldrende befolkning og klima og miljø. Produktivitetsutviklingen de senere år har vært klart svakere enn det ble lagt opp til i regjeringens egen perspektivmelding. Gapet opp til regjeringens egen bane vil øke år for år om ikke vi setter norsk næringsliv i stand til å levere høyere produktivitetsvekst.

Virke er bekymret for at vi ikke klarer å omstille oss raskt nok og være innovative for å skape vekst.

Vi vil følge opp regjeringen med hva vi ser som mangler ved statsbudsjettet, og mener de leverer for svakt på særlig tre områder:

Tilgang til kapital. Virke hadde ventet at regjeringen ville hjelpe bedriftene til å få tilgang til kapital, som er nødvendig for å investere i ny teknologi og omstilling. Vi hadde ventet et kutt i formuesskatt på arbeidende kapital som monner. Et stort antall små og mellomstore bedrifter i handels- og tjenestenæringene har norsk, privat eierskap.

I motsetning til konkurrenter i våre naboland betaler norske eiere formuesskatt på investeringer i bedriftene, såkalt arbeidende kapital. Dette er penger som burde vært brukt på å omstille og utvikle bedriftene.

Det er skremmende at sirkulær økonomi ikke er en satsing i statsbudsjettet for 2020

Mange små og mellomstore bedrifter, ikke minst oppstartsbedrifter og virksomheter i distriktene, sliter med kapitaltilgangen. Utvidelsen av opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper og styrkingen av skattefunnordningen er vel og bra, men Virke har større tro på en reduksjon av formuesskatten på arbeidende kapital. Det ville ha styrket disse bedriftenes evne til å investere i ny teknologi som er nødvendig i miljøomstillingen og for å kunne være konkurransedyktige i den digitale økonomien.

Bærekraft og sirkulær økonomi: I en tidligere spalte her i Dagens Perspektiv skrev jeg om regjeringens manglende satsing på sirkulær økonomi. Virke har sammen med LO etterlyst et partssammensatt ekspertutvalg, som kan gi råd om hvordan Norge skal omstille seg til en økonomi der vi i større grad bruker ressurser på nytt og øker tjenesteproduksjonen knyttet til varer. For å få fart på det grønne skiftet regjeringen selv mener går altfor sakte, må vi få til en storsatsing på sirkulær økonomi.

Det er skremmende at sirkulær økonomi ikke er en satsing i statsbudsjettet for 2020. Ordet kommer riktignok frem i Klima- og miljødepartementets budsjett, men er ikke engang nevnt i nasjonalbudsjettet eller gul bok så vidt vi kan se. Når EU har dette høyt prioritert, for å sikre ressurstilgang og arbeidsplasser samtidig som vi løser klimautfordringen, er det urovekkende at Norge ligger bak våre nordiske naboer på dette området. Sirkulær økonomi forener mer enn noensinne nærings- og miljøpolitikk.

Virke har over lang tid bedt om insentiver slik at flere bedrifter kommer i gang med grønn omstilling. Regjeringen styrker Skattefunn, men Virke etterlyser miljøfunn, at skattefunnordningen kan brukes på investeringer i miljøteknologi og nye forretningsmodeller for sirkulær økonomi.

Vi etterlyser også en gjennomgang av skatte- og avgiftsmessige virkemidler for å stimulere til sirkulær økonomi. Det gjelder alt fra avskrivningsregler til grønne avgifter på for eksempel drikkevareemballasje.

Kompetanse. Kunnskap og kompetanse er nødvendig for å håndtere de langsiktige utfordringene landet og verden står overfor. Slik vi leser regjeringen, har den et altfor smalt perspektiv på kompetanseutvikling. Alt fokus virker å være på de formelle utdanningsinstitusjonene, mens læring på arbeidsplassen og i arbeidslivet får altfor liten oppmerksomhet.  

Regjeringen understreker at arbeidslivet er en sentral læringsarena. I statsbudsjettet legger regjeringen stort sett hele styrkingen av budsjettet til livslang læring til å gjøre det formelle utdanningssystemet bedre. Virke mener det er like viktig å stimulere til mer og bedre læring i arbeidslivet.

Vi ønsker derfor en tilsvarende satsing i 2020 på læring utenfor formell utdanning. Virke mener det er på høy tid å fremme en helhetlig kompetansepolitikk hvor læring i arbeidslivet og i samfunnslivet styrkes på lik linje med læring i det formelle. Regjeringen burde ha startet dette arbeidet nå.