Slik står det egentlig til i barnehagesektoren

SYNSPUNKT Anne Lindboe er administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund

I Dagens Perspektiv omtaler redaktøren i Velferd.no en nylig offentliggjort rapport som LO har bestilt fra Fafo om konkurranseutsetting av velferdstjenester.

I debatten som følger rapporten vises det til at konkurranseutsetting av offentlige tjenester kan ha negative konsekvenser for arbeidstakere, og at de private innslagene heller ikke nødvendigvis gir noen økonomisk gevinst for kommunene eller bedre tjenester til befolkningen.

For PBL blir det som å blande epler og pærer når alle former for velferdstjenester omtales under ett.

For PBL blir det som å blande epler og pærer når alle former for velferdstjenester omtales under ett. Hver eneste offentlig finansierte sektor der det er private innslag har sin egenart. Avtalene med – og godkjenningene av – private aktører foregår på ulik måte fra sektor til sektor. Mulighetene til å måle kvalitet og adgangen til å stille krav er forskjellige. Den offentlige gevinsten ved å bruke private aktører vil være enkel å se på noen områder – og mer indirekte eller uklar på andre. Noen problemstillinger som er reelle i noen sektorer, er irrelevante i andre.

MISTER VI DISSE nyansene i den offentlige debatten, vil vi risikere å helle barnet ut med badevannet når fremtidens velferdspolitikk skal formes.

Derfor mener jeg det er grunn til å bringe inn noen fakta om barnehagesektoren, om ikke annet for å være enige om hva det er vi diskuterer.

Redaktør Øivind Fjeldstad skriver i sin konklusjon at «tilhengere av en velferdsmiks der kommersielle aktører spiller en viktig rolle, står overfor en stor utfordring: Hvis de ikke er i stand til å imøtegå Fafo-rapportens funn om at kommersialisering gir dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, mens det er høyst usikkert om det bidrar til bedre og billigere tjenester og til økt innovasjon, vil de slite med å øke oppslutningen i befolkningen om at det er en god idé å sette velferdstjenester ut på anbud.»

SLIK STÅR DET til i barnehagesektoren:

• Skal private barnehager kunne konkurrere om de beste ansatte, må de kunne tilby gode lønns- og pensjonsvilkår. Og det gjør de: Mer enn 95 prosent av alle ansatte i private barnehager er omfattet av tariffavtaler som er framforhandlet og anbefalt av de ansattes organisasjoner.

• Det legemeldte sykefraværet har siden 2012 vært betydelig lavere i private enn i kommunale barnehager, ifølge tall fra SSB. Det indikerer både at ansatte blir godt ivaretatt av barnehageeierne og at samfunnet sparer penger på de private barnehagene.

• I rapporten «Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige» (2018), ser Agenda Kaupang på hvor mye hver oppholdstime i henholdsvis kommunale og private barnehager koster det offentlige. Konklusjonen er at det offentlige i snitt har spart rundt 2,3 milliarder kroner hvert år de siste ti årene ved å benytte private barnehager i stedet for kun kommunale.

• Private barnehager bidrar med et større pedagogisk mangfold enn kommunale barnehager. Nesten to av tre barnehager med en registrert profil hos Utdanningsdirektoratet, er private. Altså gir de private barnehagene foreldre større mulighet til å velge barnehager tilpasset deres behov og ønsker.

• Alle kjente målinger som er publisert siden 2009 viser at foreldre er litt mer fornøyde med private enn med kommunale barnehager.

• Lovfestede normer for grunnbemanning og pedagogtetthet vil fra 2018-2019 sterkt redusere private aktørers mulighet til å ha store overskudd og til å ta ut høy privat fortjeneste av driftsmidlene.

Vi har veldig mye å være stolte av, men har også mye ugjort.

VI HEVDER IKKE at barnehagesektoren er fullkommen. Fjeldstad viser til at det også internt i PBLs rekker er enkelte av våre mer enn 1900 medlemsbarnehager som ikke er enig i alle veivalgene organisasjonen tar. Det er ikke unaturlig at det er ulike meninger og standpunkt i en stor og mangfoldig organisasjon. Men i all hovedsak står vi samlet om de viktigste sakene.

Historien om utbyggingen av barnehagesektoren etter barnehageforliket er en av de mest vellykkede velferdsreformer vi har hatt. To av tre barnehageplasser som ble bygd i årene etter 2003 var private. Og ifølge tall fra Direktoratet for forvaltning IKT er det innen offentlig finansierte tjenester nesten ingen som har mer fornøyde brukere enn barnehagene.

VI HAR VELDIG mye å være stolte av, men har også mye ugjort. Etter en fase med stor utbygging av plasser vil jobben fremover først og fremst handle om å øke kvaliteten i barnehagene, til beste for alle barn og deres familier.

Der ønsker våre medlemmer å være i front. Men da må debatten få handle om kvalitetsutvikling i barnehagene spesifikt, og ikke om konkurranseutsetting av velferdstjenester generelt.