Sjef med ustabil dekning
Sigve Brekke havner i bunnsjiktet av norske toppsjefer med sine 58,5 poeng av 100 oppnåelige. «Var det ikke det vi sa?», vil noen av dem som var kritiske til ansettelsen av ham si. «Mannfolkene i styret og hodejegeren var helt på jordet. De skulle ansatt Berit Svendsen».
I virkeligheten var hun aldri en reell kandidat. Grunnen er at hun ikke hadde det styret mente var viktigst, erfaring fra Asia hvor Telenor har 173 millioner kunder. Berit Svendsen har mesteparten av tiden hatt ansvaret for tre millioner kunder.
Brekke leder et gedigent børsnotert selskap som er opptatt av andre ting enn det som preger opinionen her i landet. Det er kilder i Norge vi har snakket med. Ikke alle av dem har tatt inn over seg at Telenor er et av de mest internasjonale selskapene vi har.
Et særtrekk ved Brekke er at han bedømmes mer positivt desto tettere en kommer på ham. Brekke er en taper i opinionen her til lands. Stikkordene er Berit Svendsen og CV-feilen. CV-feilen gjorde mediene et stort nummer av. Styret brydde seg knapt med det. Svendsen har hatt en stor heiagjeng både internt, eksternt og i mediene. I deler av opinionen fremstår Brekke som prototypen på en mann som har fått jobben en dyktig kvinne burde hatt.
I styret må de være usedvanlig fornøyde med Brekke. Styreleder Gunn Wærsted ville for to år siden kvitte seg med ham som toppsjef. Det fikk hun ikke styret med på. Wærsted måtte pent helhjertet støtte Brekke eller trekke seg. Siden den tid har de to opptrådt som smilende parhester utad.
At kilder vurderer toppsjefer forskjellig er vanlig. Brekke er et ekstremtilfelle. Spriket i vurderingene er megastort på nær sagt alle kriterier. Det er nesten som om en må spørre seg om det er den samme mannen en snakker om. Det er tydeligvis noen som har fått ham helt i halsen. Det er kun en av de 12 kildene som mener han er helt i toppen som sjef. De fleste vurderer han som litt over middels.
Det er rimelig stor enighet om at Brekke er besluttsom og kan bruke makt når det er nødvendig (7,5). Han han er derimot ingen slugger, driver ikke med vilkårlig maktbruk og løper ikke rundt og sjefer. Han er faktisk god til å lytte, sier de som er tett nok på.
De fleste opplever ham som en hyggelig fyr, som fungerer utmerket i sosiale sammenhenger og som det er fint å snakke med (7,0).
Der Brekke kommer mest til kort, er evnen til å tegne et positivt bilde av Telenor utad (4,5). Av de 65 toppsjefene vi har vurdert siden 2002, har ingen andre kommet så lavt. Jon Fredrik Baksaas klarte ikke bedre enn 5.
Brekke kommer ikke høyere enn 5,5 når det gjelder etisk bevissthet og verdiorientering. Det er lavt for en toppleder i et selskap der staten har en betydelig eierandel. Det har nok sammenheng med feilen på CV-en der han ble beskrevet som en toppsjef som ikke var helt til å stole på.
Jon Fredrik Baksaas kom bedre ut enn Brekke på resultater og omstilling. Grunnen er at han ledet Telenor i en periode med sterk vekst. Brekke overtok et Telenor på topp. Hans rolle har handlet mer om konsolidering og han har i liten grad maktet å pløye ny mark for selskapet.
Selv om Brekke utvilsomt har strategisk teft og jobber for å få organisasjonen til å rette seg mot utfordringene i framtiden, så er det et mer stillestående Telenor han har fått i fanget. De har solgt seg ut i Vimplecom og enda smerter tapet av 25 milliarder på satsingen i India.
For åtte år siden fikk ikke Jon Fredrik Baksaas mer enn 60 poeng i vår toppsjefvurdering, enda han ble regnet som en av de betydeligste næringslivslederne i landet. Baksaas ble kritisert for å være for tøff, krevende og analytisk, at han ikke fikk medarbeiderne med seg og var dårlig til å løse konflikter. Få kan imidlertid vise til slike resultater som Baksaas, og for så vidt Brekke, som har hatt ansvaret for Asia.
Brekke er en god allrounder som kan både business, politikk og organisasjon. Han leverer på det styret legger mest vekt på. Telenor ser ut til å leve godt med en toppsjef som ikke er en omdømmebygger her til lands, og som dermed framstår som en leder med noe ustabil dekning.
Men det er neppe avgjørende for styret hvordan Sigve Brekke blir bedømt i det lille norske markedet.
I Dagens Perspektivs «Toppsjefen»-serie har vi siden 2002 analysert norske toppsjefers lederskap.
I analysen intervjues mellom 12 og 15 personer om toppsjefens lederskap. De som intervjues er nåværende og tidligere ansatte, ledere, kolleger, hodejegere, bransjekjennere, ledelsesrådgivere og andre eksperter. Bidragsyterne er anonymisert.
Panelet blir bedt om å vurdere lederen etter ti lederskapskriterier, på en skala fra 1 til 10. Anita Krohn Traaseth oppnår en totalsum på 75 poeng, som er over gjennomsnittet på 71,5 poeng, når i alt 63 ledere er vurdert.
ALLE TOPPSJEFEN-VURDERINGER ER SAMLET HER!