Resesjon i vestlige økonomier kommer og blir hard, sier økonomisk nobelprisvinner

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høyskolen i Innlandet, Lillehammer.

SYNSPUNKT. Paul Krugman er professor ved Princeton-universitetet og nobelprisvinner i økonomi.

Hans ny-keynesianske fagposisjon er velkjent gjennom hans omfattende fagbøker.

Han er også  kjent for sine innlegg i The New York Times, hvor han siden 1999 har skrevet flere ganger ukentlig.

Han har også en faglig blogg på nettutgaven til New York Times. Hans innlegg blir publisert på nynorsk i ukeavisen Dag og Tid.

Krugman er populær på den amerikanske venstresiden og regner seg selv som en liberal økonom, som for øvrig historiske Keynes gjorde.

Krugman angriper Donald Trumps økonomiske politikk sterkt. Trump fokuserer ensidig på USAs betalingsunderskudd med utlandet og en voksende statsgjeld.

Med fokus på dette innleder han handelskrig og hever tollen mot import fra mange land som Kina, Mexico og EU.

Han setter i gang sanksjoner mot land etter land med politisk endring i disse landene som mål.

Dette rammer også USAs økonomi hardt, og skaper stor usikkerhet.

Investeringer i ny virksomhet uteblir og fysisk infrastruktur som veier og jernbane er i sterkt forfall og ingenting gjøres, påviser Krugman.

Dette vil ende i en resesjon i USAs økonomi og også ramme globalt, er hans konklusjon.

Wall Street har satset stort på president Donald Trump til tross for hans angrep på nettopp Wall Street-makten i presidentvalgkampen.

Trump er skeptisk til frihandel, og tror i stedet på avtaler på USAs og Trumps premisser, sier Krugman.

Det er fare for proteksjonisme fra de rammede landene i retur, noe som vil kunne få store negative effekter på den amerikanske økonomien, uttaler Wall Street-økonomer.  

Men Trumps økonomiske politikk har også støtte.

USA har rom for betydelig vekst og framgang, og ingen fare for resesjon foreligger, sies det.

Trumps skattekutt og avregulering vil stimulere økonomien kraftig – på kort sikt, sier Wall Street-økonomene, selv om budsjettunderskudd og høyere rente vil kunne bli en konsekvens.

De lovet likevel at renteøkningen vil skje sakte og vekst med full sysselsetting fram mot 2019/20. Sånn sett fikk de rett.

De overbeviste kongressen om å fjerne «Dodd-Frank Act (forbrukerbeskyttelse)» som de hevdet binder finanstjenester og innovasjon i et jerngrep.

Bankvirksomhet etter Trumps politikk har brakt aksjemarkedet opp på et høyere nivå enn noen gang før. Det er den engelske avisen The Guardian som melder dette, men realinvesteringer mangler. 

En annen satsing er Trumps finansieringspolitikk. Han ber kongressen om og får bevilgninger til et enormt våpenindustrielt kompleks, noe som motiverer USA til å bevare krigspenninger verden rundt, og med Saudi-Arabia og Israel som store importører av våpen.

Dette har gitt en kraftig økonomisk stimulans, spesielt når produsenter samtidig kan regne med virkningen av digre skattekutt for de rikeste, straffetoll på import som beskytter innenlands virksomhet fra konkurranse, og økonomiske straffetiltak på fabrikker som tenker å flytte sin produksjon utenfor USA.

Det er dette som gleder Wall Street. - Det gleder ikke økonomen Paul Krugman.

For dette forklarer også noe av det politisk økonomiske kaoset som hersker i USA for tiden.

Det betyr tilbakeføring av fysisk infrastruktur som jernbane, vann, telekommunikasjon til et offentlig ansvarsområde uten bevilgninger, men samtidig ytterligere privatisering og reduksjon av sosial infrastruktur som omsorgstjenester av typen Obama-care, Medi-Care, Medi-Aid og Elderly Care.

Om helseomsorg sier Trump: «Obamacare is collapsing—and we must act decisively to protect all Americans. Action is not a choice—it is a necessity».

Dette siste betyr en kraftig økning i offentlige utgifter som konsekvens.

Samtidig har USA allerede nesten gigantiske 286.000 milliarder dollar i utenlandske lån. Det er dette lånet han skal bygge ned med sin handelskrig, tror han, men som Krugman mener blir hans skjebne med økonomisk nedgang.

Økonomisk kollaps lurer altså.

Fordi alle disse initiativene tilsammen representerer den største omveltningen siden stagflasjonskrisen på 1970-80-tallet, og som blåste opp aksjemarkedene til skyhøye høyder.

Og det som nå skjer er at investorer forventer at det samme vil skje igjen. De flytter sin oppsparte kapital i stor skala til kjøp av verdipapirer og bedrifter som er svært risikofylte.

Ekspansjon følger. Dow Jones Index skårer godt over 20.000 i kjølvannet av dette. Verdien var tilsvarende 15.660 for et par år siden, ifølge avisen The Gardian.

Investorer har satset på gigantiske lån for å bli delaktig i de mest risikofylte og råtne forretningsprosjektene.

De invester ikke i realverdier som ny industri og teknologi. Dette er selskaper som er tvunget til å låne penger til skyhøye renter, fordi evalueringer har vurdert dem til bunnstatus.

Topprangering AAA gis til sikre foretaksinvesteringer mens de virkelig risikofylte rangeres til CCC eller lavere. De nevne risiko verdipapirene får CCC og lavere, som betyr at de er gitt søppelstatus.

Men hvem bryr seg om rangering i en pågående Trumpsk oppgang?

Arbeidsledigheten er lav for tiden og resesjon synes fjern. Men Paul Krugman er en drevet og innsiktsfull analytiker.

Det lønner seg å lytte til han. Det gjør den demokratiske delen av Kongressen hvor de har flertall i Representantenes Hus.

Det kan bli redningen for amerikansk økonomi ved å stoppe den ville handelskrigen, dereguleringen og skatteletten til de rike som bruker pengene til handel med verdipapirer.